Nå er det helg, og det er litt godt å få to dager der ikke hodet blir sprengfullt med spansk gramatikk. 4 timer hver ukedag med kun meg og en lærer er ganske intenst. Kjenner det er litt frustrerende å lære et helt nytt språk. Du må jo tenke på tusen ting bare for å forme en setning... Gleder meg veldig til det kommer litt mer naturlig, noe jeg tviler på skjer noen gang akkurat nå... Hvem sa at spansk var enkelt????? ;-) Men jeg ser jo at det er helt nødvendig hvis vi i det hele tatt skal jobbe her nede, og egentlig er motivasjonen min veldig høy for å lære det. Det er bare av og til litt, ja... frustrerende når hjernen min ikke helt er på lag med lysten til å lære....
Var foresten på sykehuset idag. Spansklæreren min skal ha baby i januar, og hadde fått time til ultralyd midt i undervisningen min, så hun lurte på om jeg ville bli med. Greit å få litt praktisk spanskundervisning også, og ikke bare i klasserommet. Vi spaserte fra skolen og ned til sykehuset, og mens hun var inne i til undersøkelse, satt jeg å snakket spansk (dere leste riktig) med en mann på venterommet. Fantastisk følelse at jeg faktisk klarte å gjøre meg forstått. Har visst lært litt alikevel :-) Forøvrig så sto alt bra til med babyen. Hun fikk dessverre ikke vite om det ble gutt eller jente, for babyen lå slik til at de ikke klarte å se det.
I ettermiddag var jeg i kvinneforening i Bolivia for første gang. Vi var samlet i et klasserom på SETELA. Jeg strikka for harde livet på noen sokker. Må innrømme at det nok er 10 år siden sist jeg strikka sokker, men jeg fikk en enkel oppskrift så det gikk så noenlunde. Det var veldig koselig, men jeg forsto egentlig ingenting av det de snakka om. Anne Lise tolka litt for meg innimellom, så det hjalp. Kjente egentlig at jeg trivdes godt blandt damene, og jeg gleder meg til neste fredag når jeg igjen skal på kvinneforening. Håper jeg forstår litt mer da :-)
God helg!!
"Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet" 2. Kor 12. 9
Høsten 2009 flyttet vi til Bolivia. Dette er en blogg som forteller litt om livet der...
lørdag 12. september 2009
tirsdag 8. september 2009
Nye bekjentskaper
Da skulle det være tid for et nytt innlegg. For dere som lurer litt på hva hverdagen vår går i, så skal vi prøve å oppdatere litt før undertegnede forteller om helgens begivenheter.
Den første tiden skal Kathrine og meg først og fremt konsentrere oss om spanskundervisningen. Det vil si at vi ikke har noen andre spesifikke oppgaver de første månedene. Foruten dette deltar vi på møter i kirka, vi har misjonærtreff osv. Og så gjør vi oss kjent med land og kultur. Det innebærer utforsking av by, markeder, snakke med lokale folk (så godt det lar seg gjøre på foreløpig ganske så skral spansk), og prøve å få deltatt på forskjellige aktiviteter. Mye nytt og dertil mye spennende!
Så over til helgens begivenheter.
Ut på dagen Lørdag reiste vi på fjelltur sammen med noen andre misjonærer. Kjøreturen var ikke mer enn totalt ca. 60 km, men det føltes som om vi kjørte minst det dobbelte. Veiene er så som så, selv om de andre som var med, og som er rutinerte, mente standarden var riktig så bra sammenlignet med det som er tilfelle i regntiden. Målet for dagen var det høyeste punktet i umiddelbar nærhet til Sucre. Dvs. at vi havnet på ca. 3700 meter høyde. Ikke noe å snakke om forsåvidt, men for å sette ting litt i perspektiv, så er det tross alt ca. 3000 meter høyere enn toppen av skitrekket på Gilja. Vi fikk oppleve fantastisk natur. Mange bilder ble tatt. Skal prøve å få lastet opp et bilde slik at dere kan få se noe av utsikten. (Som nevnt tidligere er ikke linja veldig sprek, så det går temmelig tregt å få lagt ut bilde på bloggen).
Søndag morgen klokken 09.00 var det gudstjeneste i kirka. Selv om språket setter sine klare begrensninger på hva vi får med oss, så er det veldig kjekt å få være med sammen med alle de flotte menneskene fra Sør-Amerika. Vi går i kirka ved SETELA, her er folk fra bl.annet Equador og Peru, i tillegg til folk fra Bolivia. Stort å få være en del av dette fellesskapet. Det er enormt stort når den ene etter den andre har et såkalt "spesialnummer". Dvs. at de frimodig stiller seg opp og synger med hele seg om hva Jesus har gjort for de.
Etter møtet ble jeg (Alf Kåre) bedt med på fotballtrening Torsdager kl. 16.00.... Det var James som spurte. Dvs. han heter ikke James, fikk jeg vite etterpå. Det var ikke det at han ville fremstå med falskt navn, han ville bare gjøre det litt lettere for meg å forstå. En kjempefin type. Gleder meg til Torsdag, selv om fotballferdighetene for å si det forsiktig er så som så. Og skulle du være i tvil, det er noe med fotball og Sør-Amerika.
På ettermiddagen reiste vi og de andre misjonærene på tur til en hacienda. Her fikk vi ordnet middag. Ungene badet i svømmebasseng og hadde det helt topp med det. Et par konkurranser ble det også tid til. Også veien til haciendaen var interessant sett med norske øyne. Autovern og asfalt er det ikke snakk om her, selv om det var stupbratt en del steder langs veien.
Og så er vi kommet i gang med ny uke. I morgen er det misjonærtreff, det første for vår del. Dette er ukentlig og går på rundgang blant misjonærene. Gleder oss til det.
Rom. 8. 38-39: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus vår Herre.
Den første tiden skal Kathrine og meg først og fremt konsentrere oss om spanskundervisningen. Det vil si at vi ikke har noen andre spesifikke oppgaver de første månedene. Foruten dette deltar vi på møter i kirka, vi har misjonærtreff osv. Og så gjør vi oss kjent med land og kultur. Det innebærer utforsking av by, markeder, snakke med lokale folk (så godt det lar seg gjøre på foreløpig ganske så skral spansk), og prøve å få deltatt på forskjellige aktiviteter. Mye nytt og dertil mye spennende!
Så over til helgens begivenheter.
Ut på dagen Lørdag reiste vi på fjelltur sammen med noen andre misjonærer. Kjøreturen var ikke mer enn totalt ca. 60 km, men det føltes som om vi kjørte minst det dobbelte. Veiene er så som så, selv om de andre som var med, og som er rutinerte, mente standarden var riktig så bra sammenlignet med det som er tilfelle i regntiden. Målet for dagen var det høyeste punktet i umiddelbar nærhet til Sucre. Dvs. at vi havnet på ca. 3700 meter høyde. Ikke noe å snakke om forsåvidt, men for å sette ting litt i perspektiv, så er det tross alt ca. 3000 meter høyere enn toppen av skitrekket på Gilja. Vi fikk oppleve fantastisk natur. Mange bilder ble tatt. Skal prøve å få lastet opp et bilde slik at dere kan få se noe av utsikten. (Som nevnt tidligere er ikke linja veldig sprek, så det går temmelig tregt å få lagt ut bilde på bloggen).
Søndag morgen klokken 09.00 var det gudstjeneste i kirka. Selv om språket setter sine klare begrensninger på hva vi får med oss, så er det veldig kjekt å få være med sammen med alle de flotte menneskene fra Sør-Amerika. Vi går i kirka ved SETELA, her er folk fra bl.annet Equador og Peru, i tillegg til folk fra Bolivia. Stort å få være en del av dette fellesskapet. Det er enormt stort når den ene etter den andre har et såkalt "spesialnummer". Dvs. at de frimodig stiller seg opp og synger med hele seg om hva Jesus har gjort for de.
Etter møtet ble jeg (Alf Kåre) bedt med på fotballtrening Torsdager kl. 16.00.... Det var James som spurte. Dvs. han heter ikke James, fikk jeg vite etterpå. Det var ikke det at han ville fremstå med falskt navn, han ville bare gjøre det litt lettere for meg å forstå. En kjempefin type. Gleder meg til Torsdag, selv om fotballferdighetene for å si det forsiktig er så som så. Og skulle du være i tvil, det er noe med fotball og Sør-Amerika.
På ettermiddagen reiste vi og de andre misjonærene på tur til en hacienda. Her fikk vi ordnet middag. Ungene badet i svømmebasseng og hadde det helt topp med det. Et par konkurranser ble det også tid til. Også veien til haciendaen var interessant sett med norske øyne. Autovern og asfalt er det ikke snakk om her, selv om det var stupbratt en del steder langs veien.
Og så er vi kommet i gang med ny uke. I morgen er det misjonærtreff, det første for vår del. Dette er ukentlig og går på rundgang blant misjonærene. Gleder oss til det.
Rom. 8. 38-39: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus vår Herre.
torsdag 3. september 2009
På plass i Bolivia
Da er vi kommet godt på plass i Sucre. Vi kom oss først på nett nå i ettermiddag, så vi har ikke fått lagt inn noe før nå. En ting til før jeg fortsetter; internettoppkoblingen går via telefonledningen. Dvs. at det går veldig tregt. Bilder skal vi prøve å få lagt ut, men det tar så lang tid å få lastet opp så det legges ikke ut bilder akkurat nå iallefall. Og så det viktigste; når vi sitter på nettet er det ikke mulig å komme gjennom på telefonen. Vi skal forsøke å ikke være på nettet mellom kl. 15.00 til 16.00 lokal tid, dvs. mellom kl. 21.00 og 22.00 norsk tid, slik at det er mulig å komme gjennom på telefonen. Det har allerede vært noen som har ringt, og det har vært veldig kjekt!
Det har vært mange inntrykk de første dagene her i Sucre. Vi er kommet til en spennende by hvor vi får oppleve mange av aspektene ved Bolivia. Cochabamba som vi skal flytte til etter Jul er en mer vestlig preget by, så vi er blitt fortalt av Rune (lærer) at vi virkelig skal vite å sette pris på tiden vår her i Sucre. Jeg må si at jeg begynner å forstå hva han mener. Det er en mangfoldig by som har mye å vise fram. Veldig mye er flotte ting. Plaza`en er veldig fin. Rundt om er det flotte hvite bygninger, spennende markeder, god mat osv. Når det er sagt så opplever vi også at fattigdom kommer veldig nært på oss. Kanskje enda nærmere på kroppen enn det vi på forhånd hadde kommet på. Det er inntrykk som får en til å tenke og sette ting i perspektiv. Kontrasten til Norge blir stor.
Kathrine og meg begynte på språkskole nå på Mandag. 3 dager med spansk er nå gjennomført. Undervisningen er 1 til 1, så det er ikke rom for å stikke seg vekk. Det er krevende, men også veldig kjekt. For øyeblikket ser det nok ut som at Kathrine er hakket hvassere enn meg. Har hørt at de som er musikalske tar språk lettere enn andre...; men så var det dette med konkurranseinstikt da. Vi får nå se etterhvert:-)
Vi har fått et fint og godt hus å bo i. Huset ligger bare 150 meter fra den norske skolen (DNS), så det passer veldig godt for oss som har 3 barn der. Skal vi inn til sentrum av Sucre, så tar det ca. 10 minutt med bil, eller 20 minutter med microen (små busser). Microen er forøvrig veldig fascinerende, mange minner sitter allrede rimelig godt spikret fra turene vi har hatt til nå. Blant annet er det ikke noe tak på antall passasjerer, så en kommer tett på folk for å si det sånn. Det er kort og godt en opplevelse og jeg må si jeg liker det!
Dere får ta innlegget for det det er; en første smakebit på det vi har møtt i Bolivia de første dagene.
Takk til alle dere som ber for oss.
"Din trofaste kjærlighet kan aldri svikte, din barmhjertighet den kan aldri ta slutt. Den er ny hver en morgen, ny hver en morgen. Stor er din trofasthet, O Gud. Stor er din trofasthet"
Kathrine og Alf Kåre
Det har vært mange inntrykk de første dagene her i Sucre. Vi er kommet til en spennende by hvor vi får oppleve mange av aspektene ved Bolivia. Cochabamba som vi skal flytte til etter Jul er en mer vestlig preget by, så vi er blitt fortalt av Rune (lærer) at vi virkelig skal vite å sette pris på tiden vår her i Sucre. Jeg må si at jeg begynner å forstå hva han mener. Det er en mangfoldig by som har mye å vise fram. Veldig mye er flotte ting. Plaza`en er veldig fin. Rundt om er det flotte hvite bygninger, spennende markeder, god mat osv. Når det er sagt så opplever vi også at fattigdom kommer veldig nært på oss. Kanskje enda nærmere på kroppen enn det vi på forhånd hadde kommet på. Det er inntrykk som får en til å tenke og sette ting i perspektiv. Kontrasten til Norge blir stor.
Kathrine og meg begynte på språkskole nå på Mandag. 3 dager med spansk er nå gjennomført. Undervisningen er 1 til 1, så det er ikke rom for å stikke seg vekk. Det er krevende, men også veldig kjekt. For øyeblikket ser det nok ut som at Kathrine er hakket hvassere enn meg. Har hørt at de som er musikalske tar språk lettere enn andre...; men så var det dette med konkurranseinstikt da. Vi får nå se etterhvert:-)
Vi har fått et fint og godt hus å bo i. Huset ligger bare 150 meter fra den norske skolen (DNS), så det passer veldig godt for oss som har 3 barn der. Skal vi inn til sentrum av Sucre, så tar det ca. 10 minutt med bil, eller 20 minutter med microen (små busser). Microen er forøvrig veldig fascinerende, mange minner sitter allrede rimelig godt spikret fra turene vi har hatt til nå. Blant annet er det ikke noe tak på antall passasjerer, så en kommer tett på folk for å si det sånn. Det er kort og godt en opplevelse og jeg må si jeg liker det!
Dere får ta innlegget for det det er; en første smakebit på det vi har møtt i Bolivia de første dagene.
Takk til alle dere som ber for oss.
"Din trofaste kjærlighet kan aldri svikte, din barmhjertighet den kan aldri ta slutt. Den er ny hver en morgen, ny hver en morgen. Stor er din trofasthet, O Gud. Stor er din trofasthet"
Kathrine og Alf Kåre
Abonner på:
Innlegg (Atom)