Da vil vi ønske alle en riktig god jul. Mange av dere som leser dette har nok feiret en eller flere juler i utlandet. For oss er det den første, og det må nok innrømmes at det er noe spesielt. Godt da at vi kan samles 16 stk. nå i kveld. Ribba står i ovnen og det meste skulle være i rute.
Ribbe forresten. Kurt Arild og Eva Bente hadde bestilt 2 ribber à 4 kg. Når de skulle hentes var det blitt til 2 ribber à 6,6 kg. Dvs. totalt 13,4 kg. ribbe. På spørsmål om det ikke var mulig å få det som var bestilt, så var svaret et relativt klokkeklart; nei. Dermed blir det nærmere kiloet med ribbe per person. En kan være spent på mye når en skal ha gjester. Men spent på om det holder med ribba, det er vi ikke.
Luk. 2.10-11: Men engelen sa til dei: Ver ikkje redde! For sjå, eg forkynner dykk ei stor glede - ei glede for alt folket. I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren.
Vi gleder oss selvsagt til alt rundt julen. Men, tenk over det som står i Lukas. La det få en konsekvens i ditt liv. Julens budskap er Jesus Kristus, at Han kom, at han lever, og at han vil møte deg!! Vi vil ønske dere alle en riktig god jul! Og så vil vi si tusen takk for kort, brev, mailer osv. Det er helt fantastisk når vi får så mange gilde tilbakemeldinger. De betyr enormt mye!
Høsten 2009 flyttet vi til Bolivia. Dette er en blogg som forteller litt om livet der...
torsdag 24. desember 2009
søndag 20. desember 2009
Endelig bilder på bloggen!
Katusøy i Salar de Uyuni. Alderen på de høyestekaktusene er drøyt 900 år.
Bildet er fra Uyuni. Det er ikke vondt ment, men jeghar besøkt finere byer enn dette. Likevel er det svært
mange turister som kommer innom Uyuni, nettopp pga.
Salar de Uyuni (saltørkenen). Uyuni ligger på en svær slette,
det er ca. 12 000 innbyggere, og den ligger på ca. 3600
meter høyde.
Sølvfjellet i Potosi. Selve byen Potosi ligger på ca. 4000 meter høyde.
Her er alle SETELA-studentene, som nå den 28. Novemberavsluttet 3-årig teologisk utdannelse.
Naboen i Sucre. Pløyer med treplog. De er definitivt ikkebortskjemt med arbeidsbesparende utstyr.
Her et eksempel på ganske vanlig vei i Bolivia. Dette er påveien mellom Sucre og Cochabamba. Rett ved siden
hvor bildet er tatt gikk det en buss utfor.
Kristus statuen som står på en høyde over Cochabamba. Verdens høyeste, visstnok 33 cm. høyere enn den i Rio de Janeiro.
Her et bilde av fjellformasjoner 3-4 mil utenfor Sucre. Fascinerende formasjoner og farger.
Kall det gjerne "muy interesante"
Bilde inn mot Plaza'en i Sucre
Dette er bilde fra Plaza'en i Sucre. Den er veldig fin, det samme er de fleste bygninger som omkranser den.
Navnet på Plaza'en er "25 de Mayo"
Såvidt jeg har fått med meg er det i dag ikke noenaktive jernbanelinjer i Bolivia. Likevel er det en og
annen som finner frem en vogn og tar seg en tur.
På vei tilbake fra en fjelltur traff vi på han herog en til. Kort oppsummert, Bolivia er et eldorado
for de som virkelig ønsker å ta seg ut med 4-hjuling!
Da har vi kommet oss inn i hus i Cochabamba. Å flytte til Cochabamba innebærer også at de fleste ting har "kommet lenger". Så også med internettforbindelsen. Så her fikk du et lite inntrykk av Bolivia. (Forsøkte å få denne teksten øverst, men det fikk jeg ikke til i farten).
PS! Ser at det er noen som har etterlyst bilder av sveisen fra forrige tur til frisøren. Til det er det å si at bilde ikke ble tatt. Jeg pleier ikke å ha dette med når jeg skal klippe meg. Skal vurdere det til neste gang:-)
PS! Ser at det er noen som har etterlyst bilder av sveisen fra forrige tur til frisøren. Til det er det å si at bilde ikke ble tatt. Jeg pleier ikke å ha dette med når jeg skal klippe meg. Skal vurdere det til neste gang:-)
torsdag 10. desember 2009
"¿Atras?" -"¡Sì, sì!"
Markus hadde fått tak i et eller annet som minner om kitt, lignende det du bruker til f. eks. å henge opp plakater med på skolen i dag. Dette hadde han fått oppi håret, selvsagt uten å ville det. Gjorde et forsøk på å få vasket det ut av håret, men det var altfor seigt. Mor gav opp. Reiste ned til en frisør. Ble relativt kjapt konstatert at her var det en ting å gjøre, finne frem maskinen og stille inn på "meget kort". Forsåvidt ikke noe spesielt det. Men mens vi satt der og ventet på at Markus skulle bli ferdig med skrellinga, så fant mor ut at far også burde kutte litt på lengden. Fortsatt ikke spesielt oppsiktsvekkende det. Jeg fikk vasket håret og satte meg i stolen. Vi ble enige, frisøren og meg, om et omtrentlig sluttresultat, og så satte hun i gang. Resultatet før en siste finpuss ble helt til å leve med, selv om jeg, for å være aldeles ærlig, kunne tenkt meg å bli rundt 60 før jeg hadde tatt denne type frisyre i bruk. Men, men. Slik er det. Så kom jo høydepunktet med hele greia. Ho gikk og henta gelè for å virkelig "freske" opp sveisen. Og for å si det sånn; den mengden gelè som ble brukt kan fint sammenlignes med en god porsjon "Freia-gele" til dessert en vanlig Søndag i Norge. "¿Atràs?", hørte jeg henne si. -Sì, sì, svarte jeg, uten helt være klar over hva jeg svarte på. Dermed ble det en hypersleik "a-las Elvis". "Atràs" er nemlig "bakover" på norsk. Og jeg skal si det ble som jeg "ønsket". Nå var forsåvidt gode råd dyre. Jeg bare visste at her MÅ jeg ikke se på Kathrine. Klarte ikke helt la være og glimtet henne i speielen. Så hun holdt på å sprute i latter! -Her må vi bare ikke dumme oss totalt ut, tenkte jeg. Så jeg hjalp frisøren med å få av "kappen", og gikk raskt mot kassen for å betale. Kathrine var kommet seg ut og jeg så henne stå og vri seg i et hjørne utenfor, mens jeg stod der med en gigantisk "hypersleik" og skulle betale. -Jeg fikk kommet meg ut sånn noenlunde med "æren" i behold. På veien ned til bilen måtte vi stoppe flere ganger, mens vi vred oss i latter. Så noen bolivianere også som lo kraftig når de så på oss. Jeg tror faktisk ikke de lo av oss som lo så veldig. Det bare må ha vært av sveisen!
fredag 4. desember 2009
Tiden går.....
Idag er det bare 2 uker til vi setter oss i bilen, fullt opp med flyttelass, og med kursen mot Cochabamba. Er engentlig ganske ufattelig at tiden har gått så fort. Høsten har jo, som dere sikkert forstår, vært veldig spesiell. Vi har hatt våre oppturer og nedturer på godt og vondt, og jeg (Kathrine) må nok innrømme at jeg nok aldri har visst hva skikkelig hjemlengsel var før nå... Heldigvis er det nå lenge mellom dagene da hjemlengselen overmanner meg, og flere av de dagene hvor jeg kjenner at jeg faktisk trives veldig godt. Det er litt hva man bestemmer seg for også har jeg funnet ut...
Er litt lettere når vi faktisk klarer å gjøre oss forstått. Før fikk vi lettere panikk hver gang dørklokka ringte. Krise hvis det var en bolivianer, for da skjønte vi ingenting av hva han sa, og vi ble stående der på trappa som noen "naut".... Nå takler vi slike situasjoner, og klarer etter litt fram og tilbake, å skjønne hva "gjesten" vil frem til...
Ellers så reiser jeg sammen med Marit (Andersen) til Cochabamba i morgen på en kort visit for å se etter hus. Vi har enda ikke klart å finne hus, men håper veldig å få tak i et hus før vi flytter. Flyet går kl 1205 i morgen formiddag, og jeg reiser tilbake lørdag kl 1000. Det går ikke noe fly senere til Sucre... Hadde håpet å få litt bedre tid i Cbba til å se på hus, f.eks reist tilbake på søndag, men da går det ikke fly. Dette er fordi det er presidentvalg på søndag. Det går ingen offentlige transportmidler, taxier etc. Det er heller ikke lov til å kjøre privatbiler, eller ha offentlige møter, så kirkebesøket må vi vente med til neste søndag... Ingen restauranter eller butikker er åpne, så vi har bestemt oss for å bake julekaker og lage julepynt den dagen sammen med fam. Skyttemyr...
Ellers så driver vi med nedtelling til mormor og morfar kommer. Ungene har store planer for hva de skal vise besteforeldrene.. De gleder seg veldig til å få dele litt av hvordan livet deres arter seg her nede, noe som er veldig forskjellig fra livet de hadde i Norge... men det første vi må gjøre når vi kommer til Cbba er å kjøpe hagemøbler, for er det noe mormor og morfar liker, så er det å spise frokost på terassen...
Er litt lettere når vi faktisk klarer å gjøre oss forstått. Før fikk vi lettere panikk hver gang dørklokka ringte. Krise hvis det var en bolivianer, for da skjønte vi ingenting av hva han sa, og vi ble stående der på trappa som noen "naut".... Nå takler vi slike situasjoner, og klarer etter litt fram og tilbake, å skjønne hva "gjesten" vil frem til...
Ellers så reiser jeg sammen med Marit (Andersen) til Cochabamba i morgen på en kort visit for å se etter hus. Vi har enda ikke klart å finne hus, men håper veldig å få tak i et hus før vi flytter. Flyet går kl 1205 i morgen formiddag, og jeg reiser tilbake lørdag kl 1000. Det går ikke noe fly senere til Sucre... Hadde håpet å få litt bedre tid i Cbba til å se på hus, f.eks reist tilbake på søndag, men da går det ikke fly. Dette er fordi det er presidentvalg på søndag. Det går ingen offentlige transportmidler, taxier etc. Det er heller ikke lov til å kjøre privatbiler, eller ha offentlige møter, så kirkebesøket må vi vente med til neste søndag... Ingen restauranter eller butikker er åpne, så vi har bestemt oss for å bake julekaker og lage julepynt den dagen sammen med fam. Skyttemyr...
Ellers så driver vi med nedtelling til mormor og morfar kommer. Ungene har store planer for hva de skal vise besteforeldrene.. De gleder seg veldig til å få dele litt av hvordan livet deres arter seg her nede, noe som er veldig forskjellig fra livet de hadde i Norge... men det første vi må gjøre når vi kommer til Cbba er å kjøpe hagemøbler, for er det noe mormor og morfar liker, så er det å spise frokost på terassen...
torsdag 26. november 2009
Har du vært skikkelig sulten?
Jeg har stilt meg selv dette spørsmålet ganske så mange ganger i det siste. Har jeg vært skikkelig sulten? Jeg tror ikke jeg kan svare "ja" på det lenger. Visst har jeg kjent meg sulten, veldig også. Men ikke så mye at jeg har vært desperat. For jeg har jo alltid hatt tilgang på mat. Sist uke hadde Håvard en opplevelse. Jeg tror det har gjort et veldig inntrykk på han. Det gjorde det på oss andre også. Vi hadde vært på immigrasjonskontoret i flere timer om formiddagen. Da kontoret stengte for "siesta" gikk vi ned til en butikk for å ha oss noe mat. Vi kjøpte hver vår baguett og satte oss i en park for å spise. Håvard spiste ikke opp alt før vi skulle tilbake til kontoret. På veien tilbake dit gikk han derfor med restene av baguetten sin i hånden. Når vi går slik i gatene så pleier jeg å gå bakerst, med ungene foran meg slik at jeg har en viss oversikt. Jeg gikk nok kanskje litt og sov, for plutselig henger Håvard rundt foten på meg. - Far, det var en mann som prøvde å ta maten fra meg! I motsetning til broren, så hører det med til sjeldenhetene at Håvard klenger veldig. Jeg forstod han var skremt. Jeg spurte hvor han var og Håvard pekte inn på en restaurant. Han var gått inn der for å spørre etter noe å spise.
Jeg klandrer ikke mannen for dette. Jeg tror ikke jeg fullt og helt kan sette meg inn i hvilken desperat situasjon han var, og antakelig er i. Antakelig er du som leser dette litt i samme situasjon som meg. Vi lever et liv som er "milevis" fra den virkeligheten som så enormt mange mennesker her i Bolivia og ellers i verden lever i. Vi må be om at vi må få av Jesu sinnelag. At han må gi oss av sin kraft og nåde, slik at vi kan møte mennesker slik som Han møter oss alle. Hvert eneste menneske er unikt og av en ufattelig verdi. Vi er satt til tjeneste her i Bolivia. Be om at vi får være klare vitner og medmennesker som kan få hjelpe og støtte mennesker som ofte er i svært vanskelige livssituasjoner.
Matteus 9,35-38: "Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne, som får uten hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!"
Det er nok av ting som vil gjøre oss blinde for virkeligheten!
Jeg klandrer ikke mannen for dette. Jeg tror ikke jeg fullt og helt kan sette meg inn i hvilken desperat situasjon han var, og antakelig er i. Antakelig er du som leser dette litt i samme situasjon som meg. Vi lever et liv som er "milevis" fra den virkeligheten som så enormt mange mennesker her i Bolivia og ellers i verden lever i. Vi må be om at vi må få av Jesu sinnelag. At han må gi oss av sin kraft og nåde, slik at vi kan møte mennesker slik som Han møter oss alle. Hvert eneste menneske er unikt og av en ufattelig verdi. Vi er satt til tjeneste her i Bolivia. Be om at vi får være klare vitner og medmennesker som kan få hjelpe og støtte mennesker som ofte er i svært vanskelige livssituasjoner.
Matteus 9,35-38: "Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne, som får uten hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!"
Det er nok av ting som vil gjøre oss blinde for virkeligheten!
tirsdag 17. november 2009
En del "muy interesante" ting
Da er vi nettopp kommet hjem fra en 4 dagers tur til Cochabamba. I utgangspunktet var det meningen vi alle skulle reise sist Fredag. Det endret seg da Ovidie fikk noe problemer. I utgangspunktet kunne det se litt skummelt ut, en ble derfor enige om at hun skulle kontrolleres nøyere på et sykehus i Cochabamba. Det ble derfor til at noen reiste Torsdagen for å få en skikkelig sjekk. Vi er utrolig takknemlige for at det ikke var noe alvorlig.
Forøvrig har Ovidie blitt anbefalt blant annet å ikke spise Kinamat, sjokolade og et par andre ting. Det med sjokolade tror jeg var vondt for henne å høre. Det med Kinamaten derimot; ansiktet bare lyste:-) Det har seg nemlig slik at maten de har på HongKong (kinarestaurant i Sucre) er enormt god, synes Kathrine og meg. Ungene derimot.... de kan styre seg. Nå mener Ovidie at hun har faglig tyngde bak sin holdning til Kinamat og at dette må hensyntas når vi skal velge spisested.
"Buena Vista" heter et leirsted utenfor Cochabamba. I helgen var det et kurs for ledere der. Jeg var med på Lørdagen og fikk hilse på "hermanos" fra mange steder i Bolivia. Det var utrolig inspirerende. Forskjellige mennesker, forkjellige ressurser, alle så uendelig verdifulle for Gud. Noe av dette var temaet for helgen. Hvordan involvere mennesker i menighetene med de gaver som den enkelte har fått til å tjene. Mange ganger er det nok fort gjort at de blir de samme som leder, de samme som åpner, de samme som vitner osv., osv. Uavhengig hvor vi er, vi må be om at Han som har gitt oss Livet også får sette sitt lys over arbeidet. Slik at det blir levende! Menigheten må ikke blir en organisasjon, men en levende organisme, der Kristus er hodet og vi er lemmene. Levende lemmer.
Så til noe som imponerer meg skikkelig. Lundenesrussen har som prosjekt å samle inn penger til arbeidet som Kurt Arild og Eva Bente Ohma har i Cochabamba. Nå har det seg slik at de har kommet så godt i gang at de også skal støtte arbeidet som Kathrine og meg skal være med i på Jesus Maestro. I den forbindelse så var Karen Ege fra Lundenesrussen på besøk hos Ohma. Vi traff henne nå i helgen. En kjempe representant for russen og for Lundeneset. Det er inspirerende for oss å vite at vi han en sånn gjeng som Karen representerer i ryggen. Tusen takk. Anbefaler i den sammenheng å gå inn på Lundeneset sine nettsider for å lese mer om misjonsløpet. Her finner du også link til bloggen som Karen har/hadde når ho var her i Bolivia.
Vi skal ikke dra det ut, men bare ganske til slutt så vil jeg ta med siste nytt fra immigrasjonsministeriet. Jeg har tidligere, ganske så feilaktig, sagt at papirene nærmest var i orden. Det jeg skulle ha sagt er at mesteparten er i orden, og at en ganske så liten, men ikke uvesentlig ting skal det vise seg, gjenstår. Fra før har bilde av lunger blitt tatt, det er blitt tatt blodprøve. Det er levert inn bekreftelser av forskjellig art, og det er tatt vanlige passbilder. Vanlige forresten... Når du tar passbilder i Bolivia så tar det litt tid før du får de igjen. Vi snakker om timer. Jeg lurte i grunnen på hvorfor det skulle ta slik tid. Jeg forstod det da jeg fikk bildene igjen. Jeg var som den vakreste blomst! Nydelig, uten sår og skavanker. Aldri har jeg sett meg selv på den måten! Om du skulle være i tvil, de som tok passbildene har brukt "paint" eller hva det nå er, skikkelig aktivt. Mulig det er dette som har fått immigrasjonsministeriet til å si stopp! Her mangler det noe vesentlig. Nemlig et bilde! Et bilde som virkelig viser hvordan personen ser ut. Og det bildet skal ikke, jeg gjentar skal ikke, være lett å få tatt! Og det er her vi er ved kjernen i hele denne historien. Vi må kjøre 320 km (tur/retur) for å få tatt dette ene bildet av hver enkelt av oss. Like til Potosi. Det er nemlig en ganske spesiell maskin som skal ta dette bildet, det er det. Nå skal det sies at for meg er det uproblematisk å kjøre rundt i Bolivia, fordi det er noe jeg vil si er "muy interesante". Det slår meg likevel at dette må være en noe tungvint måte å få dette gjort på.
PS! Rett skal være rett. Det finnes også en slik maskin i Sucre. Problemet er bare at den ikke virker. Derfor kommer maskinen fra Potosi på besøk en gang per måned. Sist gang den var her var på Fredag..... Stemmer det, da var vi i Cochabamba.
Til slutt; takk til dere som legger igjen kommentarer. Veldig kjekt å lese!
Forøvrig har Ovidie blitt anbefalt blant annet å ikke spise Kinamat, sjokolade og et par andre ting. Det med sjokolade tror jeg var vondt for henne å høre. Det med Kinamaten derimot; ansiktet bare lyste:-) Det har seg nemlig slik at maten de har på HongKong (kinarestaurant i Sucre) er enormt god, synes Kathrine og meg. Ungene derimot.... de kan styre seg. Nå mener Ovidie at hun har faglig tyngde bak sin holdning til Kinamat og at dette må hensyntas når vi skal velge spisested.
"Buena Vista" heter et leirsted utenfor Cochabamba. I helgen var det et kurs for ledere der. Jeg var med på Lørdagen og fikk hilse på "hermanos" fra mange steder i Bolivia. Det var utrolig inspirerende. Forskjellige mennesker, forkjellige ressurser, alle så uendelig verdifulle for Gud. Noe av dette var temaet for helgen. Hvordan involvere mennesker i menighetene med de gaver som den enkelte har fått til å tjene. Mange ganger er det nok fort gjort at de blir de samme som leder, de samme som åpner, de samme som vitner osv., osv. Uavhengig hvor vi er, vi må be om at Han som har gitt oss Livet også får sette sitt lys over arbeidet. Slik at det blir levende! Menigheten må ikke blir en organisasjon, men en levende organisme, der Kristus er hodet og vi er lemmene. Levende lemmer.
Så til noe som imponerer meg skikkelig. Lundenesrussen har som prosjekt å samle inn penger til arbeidet som Kurt Arild og Eva Bente Ohma har i Cochabamba. Nå har det seg slik at de har kommet så godt i gang at de også skal støtte arbeidet som Kathrine og meg skal være med i på Jesus Maestro. I den forbindelse så var Karen Ege fra Lundenesrussen på besøk hos Ohma. Vi traff henne nå i helgen. En kjempe representant for russen og for Lundeneset. Det er inspirerende for oss å vite at vi han en sånn gjeng som Karen representerer i ryggen. Tusen takk. Anbefaler i den sammenheng å gå inn på Lundeneset sine nettsider for å lese mer om misjonsløpet. Her finner du også link til bloggen som Karen har/hadde når ho var her i Bolivia.
Vi skal ikke dra det ut, men bare ganske til slutt så vil jeg ta med siste nytt fra immigrasjonsministeriet. Jeg har tidligere, ganske så feilaktig, sagt at papirene nærmest var i orden. Det jeg skulle ha sagt er at mesteparten er i orden, og at en ganske så liten, men ikke uvesentlig ting skal det vise seg, gjenstår. Fra før har bilde av lunger blitt tatt, det er blitt tatt blodprøve. Det er levert inn bekreftelser av forskjellig art, og det er tatt vanlige passbilder. Vanlige forresten... Når du tar passbilder i Bolivia så tar det litt tid før du får de igjen. Vi snakker om timer. Jeg lurte i grunnen på hvorfor det skulle ta slik tid. Jeg forstod det da jeg fikk bildene igjen. Jeg var som den vakreste blomst! Nydelig, uten sår og skavanker. Aldri har jeg sett meg selv på den måten! Om du skulle være i tvil, de som tok passbildene har brukt "paint" eller hva det nå er, skikkelig aktivt. Mulig det er dette som har fått immigrasjonsministeriet til å si stopp! Her mangler det noe vesentlig. Nemlig et bilde! Et bilde som virkelig viser hvordan personen ser ut. Og det bildet skal ikke, jeg gjentar skal ikke, være lett å få tatt! Og det er her vi er ved kjernen i hele denne historien. Vi må kjøre 320 km (tur/retur) for å få tatt dette ene bildet av hver enkelt av oss. Like til Potosi. Det er nemlig en ganske spesiell maskin som skal ta dette bildet, det er det. Nå skal det sies at for meg er det uproblematisk å kjøre rundt i Bolivia, fordi det er noe jeg vil si er "muy interesante". Det slår meg likevel at dette må være en noe tungvint måte å få dette gjort på.
PS! Rett skal være rett. Det finnes også en slik maskin i Sucre. Problemet er bare at den ikke virker. Derfor kommer maskinen fra Potosi på besøk en gang per måned. Sist gang den var her var på Fredag..... Stemmer det, da var vi i Cochabamba.
Til slutt; takk til dere som legger igjen kommentarer. Veldig kjekt å lese!
torsdag 12. november 2009
Det viktigste
Selah synger en sang, hele teksten finner du nedenfor. Det er en sang som sier hvem Jesus er og hva han har gjort for deg. Samtidig er dette noe som observeres av en person. Personen ser og hører hva Jesus gjør, men ut fra siste verset kan det synes som at denne personen ikke har et forhold til Ham. Sjansen var der. Jesus var i byen, han kalte mennesker og gav dem et nytt liv. Og de som tok imot og fulgte Han sa: Han er veien, sannheten og livet. Så en dag ser denne personen at Jesus har forlatt byen... Kanskje var ønsket der, det passet bare ikke å ta imot akkurat da. Muligens tenkte denne personen at; dette kan jeg få orden på senere, når jeg har fått gjort alt mitt, når jeg er gammel, evt. hvis jeg blir alvorlig syk.... Det er som jeg mer enn aner at personen angrer seg.
Det er en ting jeg vil si deg. Det er enda ikke for sent å ta imot Han som er veien, sannheten og livet. Jesus "har ikke forlatt byen". Han står med armer vidåpne og venter på deg! Han vil gi deg tilgivelse for alt, og Han gir deg et evig liv i sin herlighet.
Johs. 3,16: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv"
Gentle healer
The gentle healer came into our town today
He touched blind and the darkness left to stay
But more than the blindness
He took their sins away
The gentle healer came into our town today
The gentle healer came into our town today
He spoke one word that was all he had to say
And one who had died just rose up straight away
The gentle healer came into our town today
Oh he seems like just an ordinary man
With dirty feet and rough but gentle hands
But the words he says are hard to understand
Yet he seems like just an ordinary man
The gentle healer He left our town today
I just looked around and found he’d gone away
Some folks from town who followed him they say
The gentle healer is the truth, the life, the way
The gentle healer is the truth, the life, the way
torsdag 5. november 2009
"Høstferie"
Denne uken har ungene høstferie. Dette er forsåvidt sterkt misvisende, for her har vi vår for tiden. Men nå er det slik at den norske skolen her i Sucre følger den norske skoleruta, og da blir det høstferie. Kathrine og meg har også fri fra språkskolen denne uka, slik at vi kan ha noen dager fri sammen. Mandag gikk vi en incasti ikke så langt fra Sucre. Vi begynte ovenfra og gikk nedover, ikke å forakte i denne høyden. Vi ble hentet i bunnen av stien og så kjørte vi innover til en landsby. I dag, Onsdag har vi vært på frihetsmuseet her i Sucre med guidet omvisning. Det var enormt interessant. I morgen tidlig reiser vi på en tredagerstur til Salar de Uyuni. Dette er en av de absolutt store ting å oppleve her i Bolivia. Gleder oss skikkelig til det. Først reiser vi til Potosi. Her skal vi være et par-tre timer før vi kjører videre til Uyuni hvor vi skal overnatte. Totalt er det 407 km til Uyuni fra Sucre, på veier av til dels høyst varierende kvalitet, men det er utrolig spennende å ta seg rundt her i Bolivia med så mye fantastisk flott natur. Dessuten hjelper det godt på at regntiden ikke har kommet i gang enda, så veiene er forholdsvis hele enda.
Hvis du er usikker på hva Salar de Uyuni er så er dette en svær saltørken som ligger på 3650 meters høyde . Av det jeg har hørt, og av bilder jeg har sett, så er det fantastisk flott.
Håper å kunne få lagt inn noen bilder derfra når vi kommer tilbake.
Hvis du er usikker på hva Salar de Uyuni er så er dette en svær saltørken som ligger på 3650 meters høyde . Av det jeg har hørt, og av bilder jeg har sett, så er det fantastisk flott.
Håper å kunne få lagt inn noen bilder derfra når vi kommer tilbake.
mandag 26. oktober 2009
Akkurat naa i Cochabamba...
Ovidie, Haavard og meg er akkurat innom en internettcafé i Cochabamba. Maa bare benytte anledningen til aa skrive at vi har det veldig fint her. Forstaar at det ikke er veldig bra vaer hjemme. Her er det derimot et fantastisk vaer. Vi har vaar her for oyeblikket og de dagene vi har hatt i Cochabamba til naa saa har det ligget paa 30 grader pluss. Ganske merkelig i grunnen naar hodet er innstilt paa hoest og vinter.
I dag tidlig var det meningen vi skulle reise ned til Amazonas. Dette kuttet vi imidlertid ut pga. at det var meldt vind fra Soer (ikke Nord). Denne kommer med mer eller mindre jevne mellomrom og gjoer vaeret kaldt og surt. Vi valgte derfor aa holde oss her hvor meldingene er gode.
Til naa har jeg (Alf Kaare) vaert oppe paa Jesús Maestro en kveld. Var med Kurt Arild Ohma en kjapp tur. I morgen skal baade Kathrine og meg opp og treffe forskjellige folk vi skal arbeide sammen med.
Ellers saa er vi veldig glade for at ungene ser ut til aa like Cochabamba veldig godt, selv kun etter aa ha vaert her i faa dager. Byen er mye stoerre enn Sucre og (iallefall saa langt jeg har oppfattet til naa) veldig annerledes og mer moderne. Vi ser at det er en god del mer ting som er mulig for ungene aa drive paa med her paa fritida. Det betyr veldig mye for Kathrine og meg naar vi skal begynne aa arbeide. Trivselen til ungene har saa og si alt aa si for trivselen til hele familien. Det tror jeg de fleste foreldre kan skrive under paa:-)
Da maa jeg avslutte her. Sjaafoer og bil staar og venter utenfor.
Takk til alle dere som foelger med oss og ber for oss.
I dag tidlig var det meningen vi skulle reise ned til Amazonas. Dette kuttet vi imidlertid ut pga. at det var meldt vind fra Soer (ikke Nord). Denne kommer med mer eller mindre jevne mellomrom og gjoer vaeret kaldt og surt. Vi valgte derfor aa holde oss her hvor meldingene er gode.
Til naa har jeg (Alf Kaare) vaert oppe paa Jesús Maestro en kveld. Var med Kurt Arild Ohma en kjapp tur. I morgen skal baade Kathrine og meg opp og treffe forskjellige folk vi skal arbeide sammen med.
Ellers saa er vi veldig glade for at ungene ser ut til aa like Cochabamba veldig godt, selv kun etter aa ha vaert her i faa dager. Byen er mye stoerre enn Sucre og (iallefall saa langt jeg har oppfattet til naa) veldig annerledes og mer moderne. Vi ser at det er en god del mer ting som er mulig for ungene aa drive paa med her paa fritida. Det betyr veldig mye for Kathrine og meg naar vi skal begynne aa arbeide. Trivselen til ungene har saa og si alt aa si for trivselen til hele familien. Det tror jeg de fleste foreldre kan skrive under paa:-)
Da maa jeg avslutte her. Sjaafoer og bil staar og venter utenfor.
Takk til alle dere som foelger med oss og ber for oss.
onsdag 21. oktober 2009
Cochabamba
I morgen (Onsdag) reiser vi til Cochabamba. Det gleder vi oss veldig til. Klokken halv åtte bærer det av sted. Da er det beregnet at vi skal kunne nå frem før det blir mørkt. For oss som er helt ferske her så er det helt fantastisk å få kjøre nærmere 40 mil og oppleve spennende natur og steder. Vi regner med at turen tar 8-9 timer inkl. matpause. I Cochabamba får vi treffe misjonærer fra Peru, og ungene skal ha et par skoledager på den norske skolen der. Ellers er det diverse møteaktivitet for de som er med i div. styrer. For Kathrine og meg blir det en kjempefin mulighet til å "sjekke ut" forholdene i byen hvor vi skal bo fra slutten av Desember av. Gleder oss spesielt til å få et første møte med "Jesus Maestro" hvor vi skal ha arbeidet vårt. Vi kommer tilbake til Sucre etter en ukes tid.
Forøvrig har vi holdt på med oppholdstillatelse de siste dagene. Det er en del papirer som skal ordnes, men nå skulle det bare være et par småting igjen før dette skulle være i boks. Det er mer enn et kontor/institusjon som skal besøkes for å få det ordnet:-)
Ellers så har tre av familiens medlemmer fått klippet seg i dag. Samtlige hoder var vasket og klippet av samme person innen en halv time. Prisen var også hyggelig, Bs 25,- per hode (ca. NOK 23,-). Om noe var skjevt? -Ja.
Forøvrig har vi holdt på med oppholdstillatelse de siste dagene. Det er en del papirer som skal ordnes, men nå skulle det bare være et par småting igjen før dette skulle være i boks. Det er mer enn et kontor/institusjon som skal besøkes for å få det ordnet:-)
Ellers så har tre av familiens medlemmer fått klippet seg i dag. Samtlige hoder var vasket og klippet av samme person innen en halv time. Prisen var også hyggelig, Bs 25,- per hode (ca. NOK 23,-). Om noe var skjevt? -Ja.
tirsdag 13. oktober 2009
Kvinneweekend
I helga var eg på kvinneweekend i Cochabamba. Reiste fredag formiddag frå Sucre med fly via La Paz og til Cochabamba. Eg var veldig spent på og sjå Cochabamba for fyrste gong, då det er her me skal bu dei neste åra. Må innrømma at fyrste inntrykket var veldig bra, og eg gler meg til å flytta dit.
På flyplassen i Cochabamba kom Marit (Andersen) og henta meg. Ho hadde reist til Cochabamba på onsdagen. Vi reiste inn til gjesteleiligheten i byen og deretter gikk vi til hovedkontoret misjonen har i Bolivia. På den samme tomta ligg og skulen som ungane skal gå på når me flyttar ned til Cbba. Virkar veldig bra, og har eit mykje større uteområdet en den skulen de nå går på i Sucre. Måtte også innom biblioteket og låna nokre norske bøker bl.a Hallesby, Wisløff og Grandhagen. Stødigt skal det ver :-)
Etterpå gjekk me til sentrum kor me fekk tak i ein sovepose til leiren me sko på. I tillegg fekk eg sjå litt av canchaen i Cbba. Et utruligt stort marked kor du får tak i alt trur eg. Me gjekk og gjekk følte eg, men allikevel hadde me bare sett ein brøkdel av markedet.
På lørdags morgon møtte me opp utanfor kyrkja i Cbba, kor det gjekk ein buss til leiren me skulle på. Vil tru bussen var eldre en 30 år, men den fungerte. I bussen fekk eg for fyrste gong helsa på damene frå Cbba som går i dei tre forskjellige kyrkjene misjonene har her. Fantastisk gjeng, og i tillegg kom det nokre damer frå kyrkja i Santa Cruz. Kjenner det er frykteleg frustrerande når eg ikkje kan snakka med dei. Har så lyst å bli kjent med dei, men eg må nok smøra meg med tålmod ei stund til. Alt eg kan er høflighetsfraser, og det er så vidt eg beherskar dei og... Litt dumt når eg veit at eg kan ha vore veldig uhøfleg utan å vite om det...
Då me kom fram så var det å finna rommet. Eg var litt nervøs for å havna med bare Bolivianarar, då eg ikkje beherska språket, men eg fekk alliert meg med Marit, så det gjekk veldig bra. Vi låg på 12 manns rom. 6 køysenger tett i tett og det gjekk veldig fint :-)
På formiddagen hadde Marit tale. Ho tala om at overfor Gud så er alle av lik verdi. Mange av damene i salen har kanskje høyrt frå dei var små at broren var meir verd, og etter dei gifta seg så har dei alltid trudd at mannen var meir verd. Mange av dei har utruleg lågt sjølvbilde, og kjenner seg veldig små. Temaet for helga var "Perlas preciosas" (Verdifulle perler) Trur det var eit veldig viktig tema. Dei fekk også ein del tilbakemeldinger på at det var det.
Etter det så var det leiker resten av dagen. Bolivianarane elskar og leike. Alle var med, frå dei eldste (ca 65-70)til dei yngste. Vi hadde landhockey, kor vi bruka puter som hockeykøller, vi hadde landhockey med vaskekoster som køller og ballong som ball. Me måtte skyte en liten ball mot mål etter at me hadde snurra oss rundt 10 ganger, me hadde ein slags volleyball med vannballonger og håndkle og avslutta med ein form for basket. Utrulig morsomt!!
På Søndagen fekk me besøk av pastoren i Jesus Maestro kyrkja, og han snakka om tjenester i Kyrkja. Satt og såg rundt meg og oppdaga at halve salen satt og sov. Damene har ein utrulig travel kvardag, så det er kanskje ikkje så merkeleg..
Me fekk veldig god mat på leiren, men me måtte ha med oss eigen tallerken, kopp og skei. Etterpå måtte me vaske opp (i kaldt vann) tallerkene og koppene i en balje som sto utenfor. En balje for tallerken og skei, og en for koppene. Eg må nok innrømme at eg åt litt fort slik at eg kom raskt ut til baljene for å vaske tallerkenen min.. vatnet var ikkje akkurat reint for dei siste som kom.. Men eg trur det fungerte fint, så slapp noen få av damene å bruke mye tid på oppvask når alle tok kvar sin...
Søndagen ble avsluttet med ein fest, der me kom til duk kledde bord og fine blomster. Når vi kom inn fekk alle utlevert eit kort. Det viste seg at på alle korta stod det eit nummer, og den som hadde det same nummeret som du, skulle du snakke med i 3 min. Eg hadde det same nummeret som ei som heite Lilian. Veit ikkje kor gammal ho var, men trur ho var på 20 talet ein plass. Etter på skulle me presentere kvarandre for dei andre damene. Kjente eg begynte og kaldsvette når dei sa det, men det var bare å hoppe i det. Trur eg klarte å presentere henne uten dei store brølerane gramatisk sett. Eg sa kva ho heite og kor hu budde og at ho hadde ei datter som heite Annelen. Var glad når det var over, men nå har eg altså snakket spansk offentlig for fyrste gong.. framskritt det og :-)
"Men Gud som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst."
På flyplassen i Cochabamba kom Marit (Andersen) og henta meg. Ho hadde reist til Cochabamba på onsdagen. Vi reiste inn til gjesteleiligheten i byen og deretter gikk vi til hovedkontoret misjonen har i Bolivia. På den samme tomta ligg og skulen som ungane skal gå på når me flyttar ned til Cbba. Virkar veldig bra, og har eit mykje større uteområdet en den skulen de nå går på i Sucre. Måtte også innom biblioteket og låna nokre norske bøker bl.a Hallesby, Wisløff og Grandhagen. Stødigt skal det ver :-)
Etterpå gjekk me til sentrum kor me fekk tak i ein sovepose til leiren me sko på. I tillegg fekk eg sjå litt av canchaen i Cbba. Et utruligt stort marked kor du får tak i alt trur eg. Me gjekk og gjekk følte eg, men allikevel hadde me bare sett ein brøkdel av markedet.
På lørdags morgon møtte me opp utanfor kyrkja i Cbba, kor det gjekk ein buss til leiren me skulle på. Vil tru bussen var eldre en 30 år, men den fungerte. I bussen fekk eg for fyrste gong helsa på damene frå Cbba som går i dei tre forskjellige kyrkjene misjonene har her. Fantastisk gjeng, og i tillegg kom det nokre damer frå kyrkja i Santa Cruz. Kjenner det er frykteleg frustrerande når eg ikkje kan snakka med dei. Har så lyst å bli kjent med dei, men eg må nok smøra meg med tålmod ei stund til. Alt eg kan er høflighetsfraser, og det er så vidt eg beherskar dei og... Litt dumt når eg veit at eg kan ha vore veldig uhøfleg utan å vite om det...
Då me kom fram så var det å finna rommet. Eg var litt nervøs for å havna med bare Bolivianarar, då eg ikkje beherska språket, men eg fekk alliert meg med Marit, så det gjekk veldig bra. Vi låg på 12 manns rom. 6 køysenger tett i tett og det gjekk veldig fint :-)
På formiddagen hadde Marit tale. Ho tala om at overfor Gud så er alle av lik verdi. Mange av damene i salen har kanskje høyrt frå dei var små at broren var meir verd, og etter dei gifta seg så har dei alltid trudd at mannen var meir verd. Mange av dei har utruleg lågt sjølvbilde, og kjenner seg veldig små. Temaet for helga var "Perlas preciosas" (Verdifulle perler) Trur det var eit veldig viktig tema. Dei fekk også ein del tilbakemeldinger på at det var det.
Etter det så var det leiker resten av dagen. Bolivianarane elskar og leike. Alle var med, frå dei eldste (ca 65-70)til dei yngste. Vi hadde landhockey, kor vi bruka puter som hockeykøller, vi hadde landhockey med vaskekoster som køller og ballong som ball. Me måtte skyte en liten ball mot mål etter at me hadde snurra oss rundt 10 ganger, me hadde ein slags volleyball med vannballonger og håndkle og avslutta med ein form for basket. Utrulig morsomt!!
På Søndagen fekk me besøk av pastoren i Jesus Maestro kyrkja, og han snakka om tjenester i Kyrkja. Satt og såg rundt meg og oppdaga at halve salen satt og sov. Damene har ein utrulig travel kvardag, så det er kanskje ikkje så merkeleg..
Me fekk veldig god mat på leiren, men me måtte ha med oss eigen tallerken, kopp og skei. Etterpå måtte me vaske opp (i kaldt vann) tallerkene og koppene i en balje som sto utenfor. En balje for tallerken og skei, og en for koppene. Eg må nok innrømme at eg åt litt fort slik at eg kom raskt ut til baljene for å vaske tallerkenen min.. vatnet var ikkje akkurat reint for dei siste som kom.. Men eg trur det fungerte fint, så slapp noen få av damene å bruke mye tid på oppvask når alle tok kvar sin...
Søndagen ble avsluttet med ein fest, der me kom til duk kledde bord og fine blomster. Når vi kom inn fekk alle utlevert eit kort. Det viste seg at på alle korta stod det eit nummer, og den som hadde det same nummeret som du, skulle du snakke med i 3 min. Eg hadde det same nummeret som ei som heite Lilian. Veit ikkje kor gammal ho var, men trur ho var på 20 talet ein plass. Etter på skulle me presentere kvarandre for dei andre damene. Kjente eg begynte og kaldsvette når dei sa det, men det var bare å hoppe i det. Trur eg klarte å presentere henne uten dei store brølerane gramatisk sett. Eg sa kva ho heite og kor hu budde og at ho hadde ei datter som heite Annelen. Var glad når det var over, men nå har eg altså snakket spansk offentlig for fyrste gong.. framskritt det og :-)
"Men Gud som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst."
torsdag 8. oktober 2009
Denne kan kun betales på Fredag....
Da var vi her igjen. Mye har skjedd siden sist. Mye av litt uvante ting. For det første; regningene på strøm, telefon og internett kan ikke som i Norge betales via nettbank. Vi møter personlig opp og betaler regningene på bestemte steder. Det tar tid, til tider svært lang tid. Jeg reiste ned til Sucre en Tirsdag ettermiddag for å betale vår første regning på strøm. Regningen var kommet kun kort tid før, og jeg regnet med at betjenten bak disken ville bli riktig så godt fornøyd med en kunde som var kjapp med å betale. I døren stod et par politibetjenter og "ønsket velkommen". Jeg stavret frem noe sånt som "pagar" "hier". Det første ordet er spansk og har noe med å betale å gjøre. Det andre ordet kom jeg plutselig på at var tysk, jeg innbiller meg iallefall det. Uansett, betjentene smilte og nikket overbærende til meg og pekte på en lang kø som jeg skulle stille meg i. Der stod jeg...., ca. en halv time. Det kom et "pling", og på en skjerm viste det at jeg skulle gå til kasse nummer 5. Jeg gikk til kassen, og skjøv lappen inn til konsulenten. Hun så på meg og sa noen ord på spansk. Jeg forstod ikke; trengte ikke å si at jeg ikke forstod heller, for det lyste sikkert av meg. Derfor begynte damen å si veldig mange ord på spansk. Da forstod jeg; "denne regningen kan kun betales på Fredag...." Sånn var det med den saken. Og hvis noen av dere tror at jeg var sur når jeg gikk ut fra kontoret, bare glem det. Jeg smilte. Ikke bare litt, faktisk veldig mye. (Fredag derpå ble regningen betalt, uten problemer).
Sist uke hadde vi besøk av Sverre Hovda. Han kom fra Juliaca og hadde 4 møter i menigheten vår ved SETELA. Vi var så heldige at vi fikk ha han i hus. Det var veldig kjekt. Det ble noen veldig bra møter. Noen av studentene ved SETELA deltok også på møtene, enten ved at de ledet eller vitnet. Begynner etterhvert å kunne forstå sånn noenlunde hva som blir sagt, men fikk også oversatt noe av andre misjonærer. For deg som leser dette og som ber, husk på disse studentene og familiene deres. Det er fantastisk kjekke folk som nå har vært nærmere 3 år på SETELA. Nå skal de reise tilbake til Ecuador, Peru og forskjellige steder i Bolivia. Mye som for oss er selvsagt er ikke det for de. Vi fikk høre om mange av de utfordringene som venter for noen av dem..., mulig jeg angrer på dette om en stund, men klarer ikke å dy meg. Mine "problemer" blir små. Samtidig er det så oppmuntrende å høre på disse vitnesbyrdene; at selv om mange ting er vanskelige så er de så klare på at disse vanskelighetene møter de ikke alene. Det er en som går foran og rydder vei!
Forøvrig hadde Kathrine og meg et vitnesbyrd en av kveldene, på norsk:-), oversatt av medmisjonær.
Det nærmer seg helg og Kathrine reiser til Cochabamba. Der skal hun og et par andre misjonærer være med på en slags kvinneweekend. Vi er glade for at vi etter såpass kort tid blir "dradd" inn i arbeidet. Dette er kvinner som Kathrine sannsynligvis kommer til å ha mye kontakt med gjennom arbeidet vi skal ha i Cochabamba. Et arbeid som vi forøvrig gleder oss veldig til å komme i gang med.
Jesaja 55,6: "Søk Herren mens han er å finne, kall på han den stund han er nær!"
Sist uke hadde vi besøk av Sverre Hovda. Han kom fra Juliaca og hadde 4 møter i menigheten vår ved SETELA. Vi var så heldige at vi fikk ha han i hus. Det var veldig kjekt. Det ble noen veldig bra møter. Noen av studentene ved SETELA deltok også på møtene, enten ved at de ledet eller vitnet. Begynner etterhvert å kunne forstå sånn noenlunde hva som blir sagt, men fikk også oversatt noe av andre misjonærer. For deg som leser dette og som ber, husk på disse studentene og familiene deres. Det er fantastisk kjekke folk som nå har vært nærmere 3 år på SETELA. Nå skal de reise tilbake til Ecuador, Peru og forskjellige steder i Bolivia. Mye som for oss er selvsagt er ikke det for de. Vi fikk høre om mange av de utfordringene som venter for noen av dem..., mulig jeg angrer på dette om en stund, men klarer ikke å dy meg. Mine "problemer" blir små. Samtidig er det så oppmuntrende å høre på disse vitnesbyrdene; at selv om mange ting er vanskelige så er de så klare på at disse vanskelighetene møter de ikke alene. Det er en som går foran og rydder vei!
Forøvrig hadde Kathrine og meg et vitnesbyrd en av kveldene, på norsk:-), oversatt av medmisjonær.
Det nærmer seg helg og Kathrine reiser til Cochabamba. Der skal hun og et par andre misjonærer være med på en slags kvinneweekend. Vi er glade for at vi etter såpass kort tid blir "dradd" inn i arbeidet. Dette er kvinner som Kathrine sannsynligvis kommer til å ha mye kontakt med gjennom arbeidet vi skal ha i Cochabamba. Et arbeid som vi forøvrig gleder oss veldig til å komme i gang med.
Jesaja 55,6: "Søk Herren mens han er å finne, kall på han den stund han er nær!"
lørdag 12. september 2009
Språk!
Nå er det helg, og det er litt godt å få to dager der ikke hodet blir sprengfullt med spansk gramatikk. 4 timer hver ukedag med kun meg og en lærer er ganske intenst. Kjenner det er litt frustrerende å lære et helt nytt språk. Du må jo tenke på tusen ting bare for å forme en setning... Gleder meg veldig til det kommer litt mer naturlig, noe jeg tviler på skjer noen gang akkurat nå... Hvem sa at spansk var enkelt????? ;-) Men jeg ser jo at det er helt nødvendig hvis vi i det hele tatt skal jobbe her nede, og egentlig er motivasjonen min veldig høy for å lære det. Det er bare av og til litt, ja... frustrerende når hjernen min ikke helt er på lag med lysten til å lære....
Var foresten på sykehuset idag. Spansklæreren min skal ha baby i januar, og hadde fått time til ultralyd midt i undervisningen min, så hun lurte på om jeg ville bli med. Greit å få litt praktisk spanskundervisning også, og ikke bare i klasserommet. Vi spaserte fra skolen og ned til sykehuset, og mens hun var inne i til undersøkelse, satt jeg å snakket spansk (dere leste riktig) med en mann på venterommet. Fantastisk følelse at jeg faktisk klarte å gjøre meg forstått. Har visst lært litt alikevel :-) Forøvrig så sto alt bra til med babyen. Hun fikk dessverre ikke vite om det ble gutt eller jente, for babyen lå slik til at de ikke klarte å se det.
I ettermiddag var jeg i kvinneforening i Bolivia for første gang. Vi var samlet i et klasserom på SETELA. Jeg strikka for harde livet på noen sokker. Må innrømme at det nok er 10 år siden sist jeg strikka sokker, men jeg fikk en enkel oppskrift så det gikk så noenlunde. Det var veldig koselig, men jeg forsto egentlig ingenting av det de snakka om. Anne Lise tolka litt for meg innimellom, så det hjalp. Kjente egentlig at jeg trivdes godt blandt damene, og jeg gleder meg til neste fredag når jeg igjen skal på kvinneforening. Håper jeg forstår litt mer da :-)
God helg!!
"Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet" 2. Kor 12. 9
Var foresten på sykehuset idag. Spansklæreren min skal ha baby i januar, og hadde fått time til ultralyd midt i undervisningen min, så hun lurte på om jeg ville bli med. Greit å få litt praktisk spanskundervisning også, og ikke bare i klasserommet. Vi spaserte fra skolen og ned til sykehuset, og mens hun var inne i til undersøkelse, satt jeg å snakket spansk (dere leste riktig) med en mann på venterommet. Fantastisk følelse at jeg faktisk klarte å gjøre meg forstått. Har visst lært litt alikevel :-) Forøvrig så sto alt bra til med babyen. Hun fikk dessverre ikke vite om det ble gutt eller jente, for babyen lå slik til at de ikke klarte å se det.
I ettermiddag var jeg i kvinneforening i Bolivia for første gang. Vi var samlet i et klasserom på SETELA. Jeg strikka for harde livet på noen sokker. Må innrømme at det nok er 10 år siden sist jeg strikka sokker, men jeg fikk en enkel oppskrift så det gikk så noenlunde. Det var veldig koselig, men jeg forsto egentlig ingenting av det de snakka om. Anne Lise tolka litt for meg innimellom, så det hjalp. Kjente egentlig at jeg trivdes godt blandt damene, og jeg gleder meg til neste fredag når jeg igjen skal på kvinneforening. Håper jeg forstår litt mer da :-)
God helg!!
"Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet" 2. Kor 12. 9
tirsdag 8. september 2009
Nye bekjentskaper
Da skulle det være tid for et nytt innlegg. For dere som lurer litt på hva hverdagen vår går i, så skal vi prøve å oppdatere litt før undertegnede forteller om helgens begivenheter.
Den første tiden skal Kathrine og meg først og fremt konsentrere oss om spanskundervisningen. Det vil si at vi ikke har noen andre spesifikke oppgaver de første månedene. Foruten dette deltar vi på møter i kirka, vi har misjonærtreff osv. Og så gjør vi oss kjent med land og kultur. Det innebærer utforsking av by, markeder, snakke med lokale folk (så godt det lar seg gjøre på foreløpig ganske så skral spansk), og prøve å få deltatt på forskjellige aktiviteter. Mye nytt og dertil mye spennende!
Så over til helgens begivenheter.
Ut på dagen Lørdag reiste vi på fjelltur sammen med noen andre misjonærer. Kjøreturen var ikke mer enn totalt ca. 60 km, men det føltes som om vi kjørte minst det dobbelte. Veiene er så som så, selv om de andre som var med, og som er rutinerte, mente standarden var riktig så bra sammenlignet med det som er tilfelle i regntiden. Målet for dagen var det høyeste punktet i umiddelbar nærhet til Sucre. Dvs. at vi havnet på ca. 3700 meter høyde. Ikke noe å snakke om forsåvidt, men for å sette ting litt i perspektiv, så er det tross alt ca. 3000 meter høyere enn toppen av skitrekket på Gilja. Vi fikk oppleve fantastisk natur. Mange bilder ble tatt. Skal prøve å få lastet opp et bilde slik at dere kan få se noe av utsikten. (Som nevnt tidligere er ikke linja veldig sprek, så det går temmelig tregt å få lagt ut bilde på bloggen).
Søndag morgen klokken 09.00 var det gudstjeneste i kirka. Selv om språket setter sine klare begrensninger på hva vi får med oss, så er det veldig kjekt å få være med sammen med alle de flotte menneskene fra Sør-Amerika. Vi går i kirka ved SETELA, her er folk fra bl.annet Equador og Peru, i tillegg til folk fra Bolivia. Stort å få være en del av dette fellesskapet. Det er enormt stort når den ene etter den andre har et såkalt "spesialnummer". Dvs. at de frimodig stiller seg opp og synger med hele seg om hva Jesus har gjort for de.
Etter møtet ble jeg (Alf Kåre) bedt med på fotballtrening Torsdager kl. 16.00.... Det var James som spurte. Dvs. han heter ikke James, fikk jeg vite etterpå. Det var ikke det at han ville fremstå med falskt navn, han ville bare gjøre det litt lettere for meg å forstå. En kjempefin type. Gleder meg til Torsdag, selv om fotballferdighetene for å si det forsiktig er så som så. Og skulle du være i tvil, det er noe med fotball og Sør-Amerika.
På ettermiddagen reiste vi og de andre misjonærene på tur til en hacienda. Her fikk vi ordnet middag. Ungene badet i svømmebasseng og hadde det helt topp med det. Et par konkurranser ble det også tid til. Også veien til haciendaen var interessant sett med norske øyne. Autovern og asfalt er det ikke snakk om her, selv om det var stupbratt en del steder langs veien.
Og så er vi kommet i gang med ny uke. I morgen er det misjonærtreff, det første for vår del. Dette er ukentlig og går på rundgang blant misjonærene. Gleder oss til det.
Rom. 8. 38-39: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus vår Herre.
Den første tiden skal Kathrine og meg først og fremt konsentrere oss om spanskundervisningen. Det vil si at vi ikke har noen andre spesifikke oppgaver de første månedene. Foruten dette deltar vi på møter i kirka, vi har misjonærtreff osv. Og så gjør vi oss kjent med land og kultur. Det innebærer utforsking av by, markeder, snakke med lokale folk (så godt det lar seg gjøre på foreløpig ganske så skral spansk), og prøve å få deltatt på forskjellige aktiviteter. Mye nytt og dertil mye spennende!
Så over til helgens begivenheter.
Ut på dagen Lørdag reiste vi på fjelltur sammen med noen andre misjonærer. Kjøreturen var ikke mer enn totalt ca. 60 km, men det føltes som om vi kjørte minst det dobbelte. Veiene er så som så, selv om de andre som var med, og som er rutinerte, mente standarden var riktig så bra sammenlignet med det som er tilfelle i regntiden. Målet for dagen var det høyeste punktet i umiddelbar nærhet til Sucre. Dvs. at vi havnet på ca. 3700 meter høyde. Ikke noe å snakke om forsåvidt, men for å sette ting litt i perspektiv, så er det tross alt ca. 3000 meter høyere enn toppen av skitrekket på Gilja. Vi fikk oppleve fantastisk natur. Mange bilder ble tatt. Skal prøve å få lastet opp et bilde slik at dere kan få se noe av utsikten. (Som nevnt tidligere er ikke linja veldig sprek, så det går temmelig tregt å få lagt ut bilde på bloggen).
Søndag morgen klokken 09.00 var det gudstjeneste i kirka. Selv om språket setter sine klare begrensninger på hva vi får med oss, så er det veldig kjekt å få være med sammen med alle de flotte menneskene fra Sør-Amerika. Vi går i kirka ved SETELA, her er folk fra bl.annet Equador og Peru, i tillegg til folk fra Bolivia. Stort å få være en del av dette fellesskapet. Det er enormt stort når den ene etter den andre har et såkalt "spesialnummer". Dvs. at de frimodig stiller seg opp og synger med hele seg om hva Jesus har gjort for de.
Etter møtet ble jeg (Alf Kåre) bedt med på fotballtrening Torsdager kl. 16.00.... Det var James som spurte. Dvs. han heter ikke James, fikk jeg vite etterpå. Det var ikke det at han ville fremstå med falskt navn, han ville bare gjøre det litt lettere for meg å forstå. En kjempefin type. Gleder meg til Torsdag, selv om fotballferdighetene for å si det forsiktig er så som så. Og skulle du være i tvil, det er noe med fotball og Sør-Amerika.
På ettermiddagen reiste vi og de andre misjonærene på tur til en hacienda. Her fikk vi ordnet middag. Ungene badet i svømmebasseng og hadde det helt topp med det. Et par konkurranser ble det også tid til. Også veien til haciendaen var interessant sett med norske øyne. Autovern og asfalt er det ikke snakk om her, selv om det var stupbratt en del steder langs veien.
Og så er vi kommet i gang med ny uke. I morgen er det misjonærtreff, det første for vår del. Dette er ukentlig og går på rundgang blant misjonærene. Gleder oss til det.
Rom. 8. 38-39: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus vår Herre.
torsdag 3. september 2009
På plass i Bolivia
Da er vi kommet godt på plass i Sucre. Vi kom oss først på nett nå i ettermiddag, så vi har ikke fått lagt inn noe før nå. En ting til før jeg fortsetter; internettoppkoblingen går via telefonledningen. Dvs. at det går veldig tregt. Bilder skal vi prøve å få lagt ut, men det tar så lang tid å få lastet opp så det legges ikke ut bilder akkurat nå iallefall. Og så det viktigste; når vi sitter på nettet er det ikke mulig å komme gjennom på telefonen. Vi skal forsøke å ikke være på nettet mellom kl. 15.00 til 16.00 lokal tid, dvs. mellom kl. 21.00 og 22.00 norsk tid, slik at det er mulig å komme gjennom på telefonen. Det har allerede vært noen som har ringt, og det har vært veldig kjekt!
Det har vært mange inntrykk de første dagene her i Sucre. Vi er kommet til en spennende by hvor vi får oppleve mange av aspektene ved Bolivia. Cochabamba som vi skal flytte til etter Jul er en mer vestlig preget by, så vi er blitt fortalt av Rune (lærer) at vi virkelig skal vite å sette pris på tiden vår her i Sucre. Jeg må si at jeg begynner å forstå hva han mener. Det er en mangfoldig by som har mye å vise fram. Veldig mye er flotte ting. Plaza`en er veldig fin. Rundt om er det flotte hvite bygninger, spennende markeder, god mat osv. Når det er sagt så opplever vi også at fattigdom kommer veldig nært på oss. Kanskje enda nærmere på kroppen enn det vi på forhånd hadde kommet på. Det er inntrykk som får en til å tenke og sette ting i perspektiv. Kontrasten til Norge blir stor.
Kathrine og meg begynte på språkskole nå på Mandag. 3 dager med spansk er nå gjennomført. Undervisningen er 1 til 1, så det er ikke rom for å stikke seg vekk. Det er krevende, men også veldig kjekt. For øyeblikket ser det nok ut som at Kathrine er hakket hvassere enn meg. Har hørt at de som er musikalske tar språk lettere enn andre...; men så var det dette med konkurranseinstikt da. Vi får nå se etterhvert:-)
Vi har fått et fint og godt hus å bo i. Huset ligger bare 150 meter fra den norske skolen (DNS), så det passer veldig godt for oss som har 3 barn der. Skal vi inn til sentrum av Sucre, så tar det ca. 10 minutt med bil, eller 20 minutter med microen (små busser). Microen er forøvrig veldig fascinerende, mange minner sitter allrede rimelig godt spikret fra turene vi har hatt til nå. Blant annet er det ikke noe tak på antall passasjerer, så en kommer tett på folk for å si det sånn. Det er kort og godt en opplevelse og jeg må si jeg liker det!
Dere får ta innlegget for det det er; en første smakebit på det vi har møtt i Bolivia de første dagene.
Takk til alle dere som ber for oss.
"Din trofaste kjærlighet kan aldri svikte, din barmhjertighet den kan aldri ta slutt. Den er ny hver en morgen, ny hver en morgen. Stor er din trofasthet, O Gud. Stor er din trofasthet"
Kathrine og Alf Kåre
Det har vært mange inntrykk de første dagene her i Sucre. Vi er kommet til en spennende by hvor vi får oppleve mange av aspektene ved Bolivia. Cochabamba som vi skal flytte til etter Jul er en mer vestlig preget by, så vi er blitt fortalt av Rune (lærer) at vi virkelig skal vite å sette pris på tiden vår her i Sucre. Jeg må si at jeg begynner å forstå hva han mener. Det er en mangfoldig by som har mye å vise fram. Veldig mye er flotte ting. Plaza`en er veldig fin. Rundt om er det flotte hvite bygninger, spennende markeder, god mat osv. Når det er sagt så opplever vi også at fattigdom kommer veldig nært på oss. Kanskje enda nærmere på kroppen enn det vi på forhånd hadde kommet på. Det er inntrykk som får en til å tenke og sette ting i perspektiv. Kontrasten til Norge blir stor.
Kathrine og meg begynte på språkskole nå på Mandag. 3 dager med spansk er nå gjennomført. Undervisningen er 1 til 1, så det er ikke rom for å stikke seg vekk. Det er krevende, men også veldig kjekt. For øyeblikket ser det nok ut som at Kathrine er hakket hvassere enn meg. Har hørt at de som er musikalske tar språk lettere enn andre...; men så var det dette med konkurranseinstikt da. Vi får nå se etterhvert:-)
Vi har fått et fint og godt hus å bo i. Huset ligger bare 150 meter fra den norske skolen (DNS), så det passer veldig godt for oss som har 3 barn der. Skal vi inn til sentrum av Sucre, så tar det ca. 10 minutt med bil, eller 20 minutter med microen (små busser). Microen er forøvrig veldig fascinerende, mange minner sitter allrede rimelig godt spikret fra turene vi har hatt til nå. Blant annet er det ikke noe tak på antall passasjerer, så en kommer tett på folk for å si det sånn. Det er kort og godt en opplevelse og jeg må si jeg liker det!
Dere får ta innlegget for det det er; en første smakebit på det vi har møtt i Bolivia de første dagene.
Takk til alle dere som ber for oss.
"Din trofaste kjærlighet kan aldri svikte, din barmhjertighet den kan aldri ta slutt. Den er ny hver en morgen, ny hver en morgen. Stor er din trofasthet, O Gud. Stor er din trofasthet"
Kathrine og Alf Kåre
lørdag 22. august 2009
1 dag igjen.
Nå er det under ett døgn igjen til avreise. 10 stk. kofferter er nettopp blitt bært ut i en skaphenger. 230 kg. med bøker, klær, sko, vannrenser osv. er blitt pakket med mer eller mindre forsiktighet. Enkelte kofferter er nok på randen til å revne, men vi får tro glidelåsene tåler trøkket fra innholdet!
Kjenner det er godt nå å få komme seg avgårde. De siste ukene har på mange måter vært ganske spesielle, men på en god måte. Sendefester (avskjedsfester) både på Nærbø og Gilja Bedehus og mange gode vennekvelder med grillmat, pizza og fantastisk Kinamat. Takk også til alle gode kolleger på arbeid. Takk for kjempefin avslutning med båttur og besøk på Flor og Fjære. Ikke alt er nevnt, ingenting er definitivt glemt av det som vi har blitt invitert på. Tusen takk til dere alle!
I morgen tidlig bærer det altså avsted. Reiseruten er som følger: Sola-London-Miami-La Paz-Sucre. Reisen kan nok bli lang for noen og enhver, men vi har et reisemål som vi gleder oss enormt å komme til. Gleder oss til å treffe de andre misjonærene og få starte på livet i Bolivia.
Så skal vi satse på å holde bloggen vår oppdatert med store og små inntrykk!
Vi vil gjerne takke deg som er med og ber for oss. Mange ting går opp og ned, men vi kjenner at stegene vi tar ikke blir tatt alene!
Ta med deg dette verset i dag fra Josva 1.9:
"Vær frimodig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd"
Kjenner det er godt nå å få komme seg avgårde. De siste ukene har på mange måter vært ganske spesielle, men på en god måte. Sendefester (avskjedsfester) både på Nærbø og Gilja Bedehus og mange gode vennekvelder med grillmat, pizza og fantastisk Kinamat. Takk også til alle gode kolleger på arbeid. Takk for kjempefin avslutning med båttur og besøk på Flor og Fjære. Ikke alt er nevnt, ingenting er definitivt glemt av det som vi har blitt invitert på. Tusen takk til dere alle!
I morgen tidlig bærer det altså avsted. Reiseruten er som følger: Sola-London-Miami-La Paz-Sucre. Reisen kan nok bli lang for noen og enhver, men vi har et reisemål som vi gleder oss enormt å komme til. Gleder oss til å treffe de andre misjonærene og få starte på livet i Bolivia.
Så skal vi satse på å holde bloggen vår oppdatert med store og små inntrykk!
Vi vil gjerne takke deg som er med og ber for oss. Mange ting går opp og ned, men vi kjenner at stegene vi tar ikke blir tatt alene!
Ta med deg dette verset i dag fra Josva 1.9:
"Vær frimodig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd"
onsdag 22. juli 2009
Misjonærinnvielse
Søndag 12. Juli ble vi innviet til misjonærer på Generalforsamlingen i Bergen, og det vil alltid være en merkedag for oss og barna.
Det ble en veldig fin opplevelse, og vi takker Gud for at vi får være utsendinger, og at vi får reise til Bolivia.
Takk for all omsorg og støtte som vi møtte. Og takk til alle dere som vil be for oss. Det betyr mye!!
Spesielt fint var det under forbønnshandlingen når mange kom opp på podiet. Det var en sterk opplevelse.
"Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud" 2. Tim. 5, 20-21
tirsdag 30. juni 2009
Utreisekurs
Vi har vært på utreisekurs på Fjellhaug og Hurdal. Det var fantastisk kjekt, og vi lærte mye som er nyttig å ha med seg. Vi hadde først et kurs sammen med de andre som skal reise for NLM ( ettåringer og lærere) fra fredag til søndag på Fjellhaug. Deretter reiste vi opp til Hurdal, hvor kurset fortsatte.
Alf Kåre reiste hjem mandagskveld, mens jeg ble til onsdag ettermiddag.
Vi hadde noen lærerike dager, men det beste var kanskje at vi møtte så mange kjekke kursdeltaker !! :-)
Alf Kåre reiste hjem mandagskveld, mens jeg ble til onsdag ettermiddag.
Vi hadde noen lærerike dager, men det beste var kanskje at vi møtte så mange kjekke kursdeltaker !! :-)
tirsdag 16. juni 2009
Sommeravslutning barnehagen
Ja nå er minstemann også klar for skolen.
Idag har vi vært på sommeravslutning i barnehagen. Vi var heldige med været, og ungene koste seg i sola. Markus gleder seg veldig til å starte på skolen, men er også veldig spent, kanskje ekstra fordi han skal gå på skole i Bolivia. Akkurat nå prøver han å forhandle seg til å få gå to uker på skolen i Norge før vi skal reise, istedet for en uke som er planen...
Til helga reiser Alf Kåre og jeg til Oslo på kurs. Vi skal være på Fjellhaug til søndag, deretter reiser vi opp til Hurdal hvor resten av kurset skal holdes. Alf Kåre reiser hjem igjen på mandag, mens jeg blir t.o.m onsdag. Vi gleder oss, og det skal bli veldig kjekt å treffe andre som også skal reise.
torsdag 14. mai 2009
Avreisedato..
Nå har vi fått avreisedatoen. Vi reiser fra Norge 23. August.
Ser for meg en veldig travel sommer, men det er like greit å bare hoppe idet. Jeg har pakket mye allerede i hodet...
Ellers så vet vi at vi skal ha misjonærinnvielsen på generalforsamlingen i Bergen. Det blir spesielt, og vi gleder oss til det. Det beste er at da er det mange som vet om oss, og desto flere som ber... Kjenner det er godt å vite at vi får masse forbønn.
Føler at vi beveger oss ut på vannet nå...
Ser for meg en veldig travel sommer, men det er like greit å bare hoppe idet. Jeg har pakket mye allerede i hodet...
Ellers så vet vi at vi skal ha misjonærinnvielsen på generalforsamlingen i Bergen. Det blir spesielt, og vi gleder oss til det. Det beste er at da er det mange som vet om oss, og desto flere som ber... Kjenner det er godt å vite at vi får masse forbønn.
Føler at vi beveger oss ut på vannet nå...
søndag 10. mai 2009
Utreise
Til høsten flytter vi til Bolivia. Derfor starter vi med blogg, slik at venner og kjente i Norge kan følge oss i Bolivia.
Det er jo enda noen mnd til utreise, men tenkte det kanskje var litt greit å ta med forberedelsestiden på bloggen også.
Vi gleder oss veldig, men er samtidig veldig spente. Vi reiser først til Sucre i Bolivia for språkstudier, etter et halvt år reiser vi til Cochabamba hvor vi skal bo i 3,5 år.
Kommer tilbake med flere oppdateringer etterhvert...
Abonner på:
Innlegg (Atom)