Har du vært skikkelig sulten?

Jeg har stilt meg selv dette spørsmålet ganske så mange ganger i det siste. Har jeg vært skikkelig sulten? Jeg tror ikke jeg kan svare "ja" på det lenger. Visst har jeg kjent meg sulten, veldig også. Men ikke så mye at jeg har vært desperat. For jeg har jo alltid hatt tilgang på mat. Sist uke hadde Håvard en opplevelse. Jeg tror det har gjort et veldig inntrykk på han. Det gjorde det på oss andre også. Vi hadde vært på immigrasjonskontoret i flere timer om formiddagen. Da kontoret stengte for "siesta" gikk vi ned til en butikk for å ha oss noe mat. Vi kjøpte hver vår baguett og satte oss i en park for å spise. Håvard spiste ikke opp alt før vi skulle tilbake til kontoret. På veien tilbake dit gikk han derfor med restene av baguetten sin i hånden. Når vi går slik i gatene så pleier jeg å gå bakerst, med ungene foran meg slik at jeg har en viss oversikt. Jeg gikk nok kanskje litt og sov, for plutselig henger Håvard rundt foten på meg. - Far, det var en mann som prøvde å ta maten fra meg! I motsetning til broren, så hører det med til sjeldenhetene at Håvard klenger veldig. Jeg forstod han var skremt. Jeg spurte hvor han var og Håvard pekte inn på en restaurant. Han var gått inn der for å spørre etter noe å spise.

Jeg klandrer ikke mannen for dette. Jeg tror ikke jeg fullt og helt kan sette meg inn i hvilken desperat situasjon han var, og antakelig er i. Antakelig er du som leser dette litt i samme situasjon som meg. Vi lever et liv som er "milevis" fra den virkeligheten som så enormt mange mennesker her i Bolivia og ellers i verden lever i. Vi må be om at vi må få av Jesu sinnelag. At han må gi oss av sin kraft og nåde, slik at vi kan møte mennesker slik som Han møter oss alle. Hvert eneste menneske er unikt og av en ufattelig verdi. Vi er satt til tjeneste her i Bolivia. Be om at vi får være klare vitner og medmennesker som kan få hjelpe og støtte mennesker som ofte er i svært vanskelige livssituasjoner.

Matteus 9,35-38: "Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne, som får uten hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!"

Det er nok av ting som vil gjøre oss blinde for virkeligheten!

En del "muy interesante" ting

Da er vi nettopp kommet hjem fra en 4 dagers tur til Cochabamba. I utgangspunktet var det meningen vi alle skulle reise sist Fredag. Det endret seg da Ovidie fikk noe problemer. I utgangspunktet kunne det se litt skummelt ut, en ble derfor enige om at hun skulle kontrolleres nøyere på et sykehus i Cochabamba. Det ble derfor til at noen reiste Torsdagen for å få en skikkelig sjekk. Vi er utrolig takknemlige for at det ikke var noe alvorlig.

Forøvrig har Ovidie blitt anbefalt blant annet å ikke spise Kinamat, sjokolade og et par andre ting. Det med sjokolade tror jeg var vondt for henne å høre. Det med Kinamaten derimot; ansiktet bare lyste:-) Det har seg nemlig slik at maten de har på HongKong (kinarestaurant i Sucre) er enormt god, synes Kathrine og meg. Ungene derimot.... de kan styre seg. Nå mener Ovidie at hun har faglig tyngde bak sin holdning til Kinamat og at dette må hensyntas når vi skal velge spisested.

"Buena Vista" heter et leirsted utenfor Cochabamba. I helgen var det et kurs for ledere der. Jeg var med på Lørdagen og fikk hilse på "hermanos" fra mange steder i Bolivia. Det var utrolig inspirerende. Forskjellige mennesker, forkjellige ressurser, alle så uendelig verdifulle for Gud. Noe av dette var temaet for helgen. Hvordan involvere mennesker i menighetene med de gaver som den enkelte har fått til å tjene. Mange ganger er det nok fort gjort at de blir de samme som leder, de samme som åpner, de samme som vitner osv., osv. Uavhengig hvor vi er, vi må be om at Han som har gitt oss Livet også får sette sitt lys over arbeidet. Slik at det blir levende! Menigheten må ikke blir en organisasjon, men en levende organisme, der Kristus er hodet og vi er lemmene. Levende lemmer.

Så til noe som imponerer meg skikkelig. Lundenesrussen har som prosjekt å samle inn penger til arbeidet som Kurt Arild og Eva Bente Ohma har i Cochabamba. Nå har det seg slik at de har kommet så godt i gang at de også skal støtte arbeidet som Kathrine og meg skal være med i på Jesus Maestro. I den forbindelse så var Karen Ege fra Lundenesrussen på besøk hos Ohma. Vi traff henne nå i helgen. En kjempe representant for russen og for Lundeneset. Det er inspirerende for oss å vite at vi han en sånn gjeng som Karen representerer i ryggen. Tusen takk. Anbefaler i den sammenheng å gå inn på Lundeneset sine nettsider for å lese mer om misjonsløpet. Her finner du også link til bloggen som Karen har/hadde når ho var her i Bolivia.

Vi skal ikke dra det ut, men bare ganske til slutt så vil jeg ta med siste nytt fra immigrasjonsministeriet. Jeg har tidligere, ganske så feilaktig, sagt at papirene nærmest var i orden. Det jeg skulle ha sagt er at mesteparten er i orden, og at en ganske så liten, men ikke uvesentlig ting skal det vise seg, gjenstår. Fra før har bilde av lunger blitt tatt, det er blitt tatt blodprøve. Det er levert inn bekreftelser av forskjellig art, og det er tatt vanlige passbilder. Vanlige forresten... Når du tar passbilder i Bolivia så tar det litt tid før du får de igjen. Vi snakker om timer. Jeg lurte i grunnen på hvorfor det skulle ta slik tid. Jeg forstod det da jeg fikk bildene igjen. Jeg var som den vakreste blomst! Nydelig, uten sår og skavanker. Aldri har jeg sett meg selv på den måten! Om du skulle være i tvil, de som tok passbildene har brukt "paint" eller hva det nå er, skikkelig aktivt. Mulig det er dette som har fått immigrasjonsministeriet til å si stopp! Her mangler det noe vesentlig. Nemlig et bilde! Et bilde som virkelig viser hvordan personen ser ut. Og det bildet skal ikke, jeg gjentar skal ikke, være lett å få tatt! Og det er her vi er ved kjernen i hele denne historien. Vi må kjøre 320 km (tur/retur) for å få tatt dette ene bildet av hver enkelt av oss. Like til Potosi. Det er nemlig en ganske spesiell maskin som skal ta dette bildet, det er det. Nå skal det sies at for meg er det uproblematisk å kjøre rundt i Bolivia, fordi det er noe jeg vil si er "muy interesante". Det slår meg likevel at dette må være en noe tungvint måte å få dette gjort på.

PS! Rett skal være rett. Det finnes også en slik maskin i Sucre. Problemet er bare at den ikke virker. Derfor kommer maskinen fra Potosi på besøk en gang per måned. Sist gang den var her var på Fredag..... Stemmer det, da var vi i Cochabamba.

Til slutt; takk til dere som legger igjen kommentarer. Veldig kjekt å lese!

Det viktigste

Selah synger en sang, hele teksten finner du nedenfor. Det er en sang som sier hvem Jesus er og hva han har gjort for deg. Samtidig er dette noe som observeres av en person. Personen ser og hører hva Jesus gjør, men ut fra siste verset kan det synes som at denne personen ikke har et forhold til Ham. Sjansen var der. Jesus var i byen, han kalte mennesker og gav dem et nytt liv. Og de som tok imot og fulgte Han sa: Han er veien, sannheten og livet. Så en dag ser denne personen at Jesus har forlatt byen... Kanskje var ønsket der, det passet bare ikke å ta imot akkurat da. Muligens tenkte denne personen at; dette kan jeg få orden på senere, når jeg har fått gjort alt mitt, når jeg er gammel, evt. hvis jeg blir alvorlig syk.... Det er som jeg mer enn aner at personen angrer seg.

Det er en ting jeg vil si deg. Det er enda ikke for sent å ta imot Han som er veien, sannheten og livet. Jesus "har ikke forlatt byen". Han står med armer vidåpne og venter på deg! Han vil gi deg tilgivelse for alt, og Han gir deg et evig liv i sin herlighet.

Johs. 3,16: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv"

Gentle healer

The gentle healer came into our town today
He touched blind and the darkness left to stay
But more than the blindness
He took their sins away
The gentle healer came into our town today

The gentle healer came into our town today
He spoke one word that was all he had to say
And one who had died just rose up straight away
The gentle healer came into our town today

Oh he seems like just an ordinary man
With dirty feet and rough but gentle hands
But the words he says are hard to understand
Yet he seems like just an ordinary man

The gentle healer He left our town today
I just looked around and found he’d gone away
Some folks from town who followed him they say
The gentle healer is the truth, the life, the way
The gentle healer is the truth, the life, the way

"Høstferie"

Denne uken har ungene høstferie. Dette er forsåvidt sterkt misvisende, for her har vi vår for tiden. Men nå er det slik at den norske skolen her i Sucre følger den norske skoleruta, og da blir det høstferie. Kathrine og meg har også fri fra språkskolen denne uka, slik at vi kan ha noen dager fri sammen. Mandag gikk vi en incasti ikke så langt fra Sucre. Vi begynte ovenfra og gikk nedover, ikke å forakte i denne høyden. Vi ble hentet i bunnen av stien og så kjørte vi innover til en landsby. I dag, Onsdag har vi vært på frihetsmuseet her i Sucre med guidet omvisning. Det var enormt interessant. I morgen tidlig reiser vi på en tredagerstur til Salar de Uyuni. Dette er en av de absolutt store ting å oppleve her i Bolivia. Gleder oss skikkelig til det. Først reiser vi til Potosi. Her skal vi være et par-tre timer før vi kjører videre til Uyuni hvor vi skal overnatte. Totalt er det 407 km til Uyuni fra Sucre, på veier av til dels høyst varierende kvalitet, men det er utrolig spennende å ta seg rundt her i Bolivia med så mye fantastisk flott natur. Dessuten hjelper det godt på at regntiden ikke har kommet i gang enda, så veiene er forholdsvis hele enda.
Hvis du er usikker på hva Salar de Uyuni er så er dette en svær saltørken som ligger på 3650 meters høyde . Av det jeg har hørt, og av bilder jeg har sett, så er det fantastisk flott.
Håper å kunne få lagt inn noen bilder derfra når vi kommer tilbake.