Kvardagen...

Bilde av Cbba, tatt fra høyden hvor Kristusfiguren står.

Nå har hverdagen begynt igjen her i Cochabamba. Etter en veldig travel forjulstid med flytting, og deretter to kjekke uker sammen med mormor og morfar, så har dagliglivet startet igjen. Vi begynte på språkskolen 4. januar. Den første uka gikk jeg om morgenene og Alf Kåre på kveldene, fordi ungene begynte på skolen en uke etter oss. Må innrømme at det var en overgang og bytte skole, men samtidig så er det sikkert greit å prøve seg med en annen læringsmåte. Skolene er veldig forskjellig, men jeg kan enda ikke si om den ene er bedre en den andre...


Denne uka har vi hatt besøk av Jan Tore Olsen og de 2 eldste ungene. Det har vært fellesperiode på den norske skolen (som dere sikkert har lest om på bloggen til Ovidie), og det har vært til stor jubel for ungene. Er ikke bare kjekt å være 3 stk på skolen, og når det i tillegg kun er søskenene dine, så kan det by på ulike utfordringer... Heldigvis så har vi en lærer, og en hjelpelærer som gjør at alt blir veldig mye enklere. De gjør en fantastisk jobb!!!!


Ellers så ser vi frem til turen vi skal ha til Rio de Janeiro i begynnelsen av februar. Vi skal være med på opplegget som fjellheimelevene har der. Vi skal være der en god uke, og ungene gleder seg veldig.

Pro-Tour Golf 2010

Utslagssted for et av hullene til Oruro Golfklubb.

Jeg tør påstå at de som spiller golf her er lidenskapelige golfspillere!

Skikkelig fascinerende!

For deg som ikke har full oversikt over alle steder hvor Tiger og de andre skal spille de forskjellige turneringene for 2010, så kan jeg fortelle at Oruro blir et av stedene. Geografisk er Oruro beliggende på høyslettene i Bolivia. Banen ligger vel sånn ca. på 3700 m.o.h. I begrunnelsen for valg av banen til Oruro Golfklubb heter det noe sånt som; "Banen er utfordrende på de fleste områder. Noe utsatt for kjølig vind. Sandbunkerne er mange. Fairway på samtlige hull utfordrer, tee-steder likeså. Enkelte gress -og stråtuster gjør at banen blir vrien å gå på par. En skikkelig utfordring for deg som er glad i golf! Vi ønsker lykke til!

På en høyde over Sucre er en Kristus-statue plassert. Innenfor er det en alterlignende gjenstand hvor det ofres. Koka-blader, sigaretter, alkohol osv. Utenfor ofres dyr, blodmerker på veggene er tydelige. Jeg har vært der noen ganger. Jeg har til gode å returnere derfra uten at det gjør et enormt sterkt inntrykk. Plassen er så skitten, så trist. Alt er så tomt. Og jeg tror nok, uavhengig av hvilket forhold en har til Jesus, at det er vanskelig å ikke stille seg spørsmålet; hvorfor er det sånn? Nedenfor ser du noen bilder. Jeg håper at de kan være med å minne oss om at oppdraget alle kristne har fått i Matt. 28.18-20 er det viktigste oppdraget som noen gang er gitt! Og det er et oppdrag som ikke kan ignoreres, fordi "Kristi kjærlighet tvinger oss!"

Vi vil forkynne Jesus som tilgir og setter fri! Han har gjort alt! Friheten er for alle, for deg og for alle i Bolivia. Gud spør ikke etter offer, etter kvalifikasjoner og prestasjoner. Han spør kun om en ting, og det er om du tar imot det som står i Johs. 3.16:
"For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal fortapast, men ha evig liv".

Salme 18.31: Gud -hans veg er fullkommen. Herrens ord er reint. Han er eit skjold for alle dei som set si lit til han".

- Men alle de som kommer opp her og ofrer, vet ikke dette!

Noen har skrevet på veggen: Jesus Kristus, kongenes konge, herrenes herre.

Koka-blad er utrolig viktig. Her er det ofret en pose (ligger

til venstre på alteret)

God Jul

Da vil vi ønske alle en riktig god jul. Mange av dere som leser dette har nok feiret en eller flere juler i utlandet. For oss er det den første, og det må nok innrømmes at det er noe spesielt. Godt da at vi kan samles 16 stk. nå i kveld. Ribba står i ovnen og det meste skulle være i rute.
Ribbe forresten. Kurt Arild og Eva Bente hadde bestilt 2 ribber à 4 kg. Når de skulle hentes var det blitt til 2 ribber à 6,6 kg. Dvs. totalt 13,4 kg. ribbe. På spørsmål om det ikke var mulig å få det som var bestilt, så var svaret et relativt klokkeklart; nei. Dermed blir det nærmere kiloet med ribbe per person. En kan være spent på mye når en skal ha gjester. Men spent på om det holder med ribba, det er vi ikke.

Luk. 2.10-11: Men engelen sa til dei: Ver ikkje redde! For sjå, eg forkynner dykk ei stor glede - ei glede for alt folket. I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren.

Vi gleder oss selvsagt til alt rundt julen. Men, tenk over det som står i Lukas. La det få en konsekvens i ditt liv. Julens budskap er Jesus Kristus, at Han kom, at han lever, og at han vil møte deg!! Vi vil ønske dere alle en riktig god jul! Og så vil vi si tusen takk for kort, brev, mailer osv. Det er helt fantastisk når vi får så mange gilde tilbakemeldinger. De betyr enormt mye!

Endelig bilder på bloggen!

Katusøy i Salar de Uyuni. Alderen på de høyeste

kaktusene er drøyt 900 år.

Bildet er fra Uyuni. Det er ikke vondt ment, men jeg

har besøkt finere byer enn dette. Likevel er det svært

mange turister som kommer innom Uyuni, nettopp pga.

Salar de Uyuni (saltørkenen). Uyuni ligger på en svær slette,

det er ca. 12 000 innbyggere, og den ligger på ca. 3600

meter høyde.

Sølvfjellet i Potosi. Selve byen Potosi ligger på

ca. 4000 meter høyde.

Her er alle SETELA-studentene, som nå den 28. November

avsluttet 3-årig teologisk utdannelse.

Naboen i Sucre. Pløyer med treplog. De er definitivt ikke

bortskjemt med arbeidsbesparende utstyr.

Her et eksempel på ganske vanlig vei i Bolivia. Dette er på

veien mellom Sucre og Cochabamba. Rett ved siden

hvor bildet er tatt gikk det en buss utfor.

Kristus statuen som står på en høyde over Cochabamba.

Verdens høyeste, visstnok 33 cm. høyere enn den i Rio de Janeiro.

Her et bilde av fjellformasjoner 3-4 mil utenfor Sucre.

Fascinerende formasjoner og farger.

Kall det gjerne "muy interesante"

Bilde inn mot Plaza'en i Sucre

Dette er bilde fra Plaza'en i Sucre. Den er veldig fin,

det samme er de fleste bygninger som omkranser den.

Navnet på Plaza'en er "25 de Mayo"

Såvidt jeg har fått med meg er det i dag ikke noen

aktive jernbanelinjer i Bolivia. Likevel er det en og

annen som finner frem en vogn og tar seg en tur.

På vei tilbake fra en fjelltur traff vi på han her

og en til. Kort oppsummert, Bolivia er et eldorado

for de som virkelig ønsker å ta seg ut med 4-hjuling!

Da har vi kommet oss inn i hus i Cochabamba. Å flytte til Cochabamba innebærer også at de fleste ting har "kommet lenger". Så også med internettforbindelsen. Så her fikk du et lite inntrykk av Bolivia. (Forsøkte å få denne teksten øverst, men det fikk jeg ikke til i farten).
PS! Ser at det er noen som har etterlyst bilder av sveisen fra forrige tur til frisøren. Til det er det å si at bilde ikke ble tatt. Jeg pleier ikke å ha dette med når jeg skal klippe meg. Skal vurdere det til neste gang:-)

"¿Atras?" -"¡Sì, sì!"

Markus hadde fått tak i et eller annet som minner om kitt, lignende det du bruker til f. eks. å henge opp plakater med på skolen i dag. Dette hadde han fått oppi håret, selvsagt uten å ville det. Gjorde et forsøk på å få vasket det ut av håret, men det var altfor seigt. Mor gav opp. Reiste ned til en frisør. Ble relativt kjapt konstatert at her var det en ting å gjøre, finne frem maskinen og stille inn på "meget kort". Forsåvidt ikke noe spesielt det. Men mens vi satt der og ventet på at Markus skulle bli ferdig med skrellinga, så fant mor ut at far også burde kutte litt på lengden. Fortsatt ikke spesielt oppsiktsvekkende det. Jeg fikk vasket håret og satte meg i stolen. Vi ble enige, frisøren og meg, om et omtrentlig sluttresultat, og så satte hun i gang. Resultatet før en siste finpuss ble helt til å leve med, selv om jeg, for å være aldeles ærlig, kunne tenkt meg å bli rundt 60 før jeg hadde tatt denne type frisyre i bruk. Men, men. Slik er det. Så kom jo høydepunktet med hele greia. Ho gikk og henta gelè for å virkelig "freske" opp sveisen. Og for å si det sånn; den mengden gelè som ble brukt kan fint sammenlignes med en god porsjon "Freia-gele" til dessert en vanlig Søndag i Norge. "¿Atràs?", hørte jeg henne si. -Sì, sì, svarte jeg, uten helt være klar over hva jeg svarte på. Dermed ble det en hypersleik "a-las Elvis". "Atràs" er nemlig "bakover" på norsk. Og jeg skal si det ble som jeg "ønsket". Nå var forsåvidt gode råd dyre. Jeg bare visste at her MÅ jeg ikke se på Kathrine. Klarte ikke helt la være og glimtet henne i speielen. Så hun holdt på å sprute i latter! -Her må vi bare ikke dumme oss totalt ut, tenkte jeg. Så jeg hjalp frisøren med å få av "kappen", og gikk raskt mot kassen for å betale. Kathrine var kommet seg ut og jeg så henne stå og vri seg i et hjørne utenfor, mens jeg stod der med en gigantisk "hypersleik" og skulle betale. -Jeg fikk kommet meg ut sånn noenlunde med "æren" i behold. På veien ned til bilen måtte vi stoppe flere ganger, mens vi vred oss i latter. Så noen bolivianere også som lo kraftig når de så på oss. Jeg tror faktisk ikke de lo av oss som lo så veldig. Det bare må ha vært av sveisen!

Tiden går.....

Idag er det bare 2 uker til vi setter oss i bilen, fullt opp med flyttelass, og med kursen mot Cochabamba. Er engentlig ganske ufattelig at tiden har gått så fort. Høsten har jo, som dere sikkert forstår, vært veldig spesiell. Vi har hatt våre oppturer og nedturer på godt og vondt, og jeg (Kathrine) må nok innrømme at jeg nok aldri har visst hva skikkelig hjemlengsel var før nå... Heldigvis er det nå lenge mellom dagene da hjemlengselen overmanner meg, og flere av de dagene hvor jeg kjenner at jeg faktisk trives veldig godt. Det er litt hva man bestemmer seg for også har jeg funnet ut...

Er litt lettere når vi faktisk klarer å gjøre oss forstått. Før fikk vi lettere panikk hver gang dørklokka ringte. Krise hvis det var en bolivianer, for da skjønte vi ingenting av hva han sa, og vi ble stående der på trappa som noen "naut".... Nå takler vi slike situasjoner, og klarer etter litt fram og tilbake, å skjønne hva "gjesten" vil frem til...

Ellers så reiser jeg sammen med Marit (Andersen) til Cochabamba i morgen på en kort visit for å se etter hus. Vi har enda ikke klart å finne hus, men håper veldig å få tak i et hus før vi flytter. Flyet går kl 1205 i morgen formiddag, og jeg reiser tilbake lørdag kl 1000. Det går ikke noe fly senere til Sucre... Hadde håpet å få litt bedre tid i Cbba til å se på hus, f.eks reist tilbake på søndag, men da går det ikke fly. Dette er fordi det er presidentvalg på søndag. Det går ingen offentlige transportmidler, taxier etc. Det er heller ikke lov til å kjøre privatbiler, eller ha offentlige møter, så kirkebesøket må vi vente med til neste søndag... Ingen restauranter eller butikker er åpne, så vi har bestemt oss for å bake julekaker og lage julepynt den dagen sammen med fam. Skyttemyr...

Ellers så driver vi med nedtelling til mormor og morfar kommer. Ungene har store planer for hva de skal vise besteforeldrene.. De gleder seg veldig til å få dele litt av hvordan livet deres arter seg her nede, noe som er veldig forskjellig fra livet de hadde i Norge... men det første vi må gjøre når vi kommer til Cbba er å kjøpe hagemøbler, for er det noe mormor og morfar liker, så er det å spise frokost på terassen...