Har du vært skikkelig sulten?

Jeg har stilt meg selv dette spørsmålet ganske så mange ganger i det siste. Har jeg vært skikkelig sulten? Jeg tror ikke jeg kan svare "ja" på det lenger. Visst har jeg kjent meg sulten, veldig også. Men ikke så mye at jeg har vært desperat. For jeg har jo alltid hatt tilgang på mat. Sist uke hadde Håvard en opplevelse. Jeg tror det har gjort et veldig inntrykk på han. Det gjorde det på oss andre også. Vi hadde vært på immigrasjonskontoret i flere timer om formiddagen. Da kontoret stengte for "siesta" gikk vi ned til en butikk for å ha oss noe mat. Vi kjøpte hver vår baguett og satte oss i en park for å spise. Håvard spiste ikke opp alt før vi skulle tilbake til kontoret. På veien tilbake dit gikk han derfor med restene av baguetten sin i hånden. Når vi går slik i gatene så pleier jeg å gå bakerst, med ungene foran meg slik at jeg har en viss oversikt. Jeg gikk nok kanskje litt og sov, for plutselig henger Håvard rundt foten på meg. - Far, det var en mann som prøvde å ta maten fra meg! I motsetning til broren, så hører det med til sjeldenhetene at Håvard klenger veldig. Jeg forstod han var skremt. Jeg spurte hvor han var og Håvard pekte inn på en restaurant. Han var gått inn der for å spørre etter noe å spise.

Jeg klandrer ikke mannen for dette. Jeg tror ikke jeg fullt og helt kan sette meg inn i hvilken desperat situasjon han var, og antakelig er i. Antakelig er du som leser dette litt i samme situasjon som meg. Vi lever et liv som er "milevis" fra den virkeligheten som så enormt mange mennesker her i Bolivia og ellers i verden lever i. Vi må be om at vi må få av Jesu sinnelag. At han må gi oss av sin kraft og nåde, slik at vi kan møte mennesker slik som Han møter oss alle. Hvert eneste menneske er unikt og av en ufattelig verdi. Vi er satt til tjeneste her i Bolivia. Be om at vi får være klare vitner og medmennesker som kan få hjelpe og støtte mennesker som ofte er i svært vanskelige livssituasjoner.

Matteus 9,35-38: "Og Jesus drog omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne, som får uten hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!"

Det er nok av ting som vil gjøre oss blinde for virkeligheten!