"¿Atras?" -"¡Sì, sì!"

Markus hadde fått tak i et eller annet som minner om kitt, lignende det du bruker til f. eks. å henge opp plakater med på skolen i dag. Dette hadde han fått oppi håret, selvsagt uten å ville det. Gjorde et forsøk på å få vasket det ut av håret, men det var altfor seigt. Mor gav opp. Reiste ned til en frisør. Ble relativt kjapt konstatert at her var det en ting å gjøre, finne frem maskinen og stille inn på "meget kort". Forsåvidt ikke noe spesielt det. Men mens vi satt der og ventet på at Markus skulle bli ferdig med skrellinga, så fant mor ut at far også burde kutte litt på lengden. Fortsatt ikke spesielt oppsiktsvekkende det. Jeg fikk vasket håret og satte meg i stolen. Vi ble enige, frisøren og meg, om et omtrentlig sluttresultat, og så satte hun i gang. Resultatet før en siste finpuss ble helt til å leve med, selv om jeg, for å være aldeles ærlig, kunne tenkt meg å bli rundt 60 før jeg hadde tatt denne type frisyre i bruk. Men, men. Slik er det. Så kom jo høydepunktet med hele greia. Ho gikk og henta gelè for å virkelig "freske" opp sveisen. Og for å si det sånn; den mengden gelè som ble brukt kan fint sammenlignes med en god porsjon "Freia-gele" til dessert en vanlig Søndag i Norge. "¿Atràs?", hørte jeg henne si. -Sì, sì, svarte jeg, uten helt være klar over hva jeg svarte på. Dermed ble det en hypersleik "a-las Elvis". "Atràs" er nemlig "bakover" på norsk. Og jeg skal si det ble som jeg "ønsket". Nå var forsåvidt gode råd dyre. Jeg bare visste at her MÅ jeg ikke se på Kathrine. Klarte ikke helt la være og glimtet henne i speielen. Så hun holdt på å sprute i latter! -Her må vi bare ikke dumme oss totalt ut, tenkte jeg. Så jeg hjalp frisøren med å få av "kappen", og gikk raskt mot kassen for å betale. Kathrine var kommet seg ut og jeg så henne stå og vri seg i et hjørne utenfor, mens jeg stod der med en gigantisk "hypersleik" og skulle betale. -Jeg fikk kommet meg ut sånn noenlunde med "æren" i behold. På veien ned til bilen måtte vi stoppe flere ganger, mens vi vred oss i latter. Så noen bolivianere også som lo kraftig når de så på oss. Jeg tror faktisk ikke de lo av oss som lo så veldig. Det bare må ha vært av sveisen!