Kvinneweekend

I helga var eg på kvinneweekend i Cochabamba. Reiste fredag formiddag frå Sucre med fly via La Paz og til Cochabamba. Eg var veldig spent på og sjå Cochabamba for fyrste gong, då det er her me skal bu dei neste åra. Må innrømma at fyrste inntrykket var veldig bra, og eg gler meg til å flytta dit.

På flyplassen i Cochabamba kom Marit (Andersen) og henta meg. Ho hadde reist til Cochabamba på onsdagen. Vi reiste inn til gjesteleiligheten i byen og deretter gikk vi til hovedkontoret misjonen har i Bolivia. På den samme tomta ligg og skulen som ungane skal gå på når me flyttar ned til Cbba. Virkar veldig bra, og har eit mykje større uteområdet en den skulen de nå går på i Sucre. Måtte også innom biblioteket og låna nokre norske bøker bl.a Hallesby, Wisløff og Grandhagen. Stødigt skal det ver :-)

Etterpå gjekk me til sentrum kor me fekk tak i ein sovepose til leiren me sko på. I tillegg fekk eg sjå litt av canchaen i Cbba. Et utruligt stort marked kor du får tak i alt trur eg. Me gjekk og gjekk følte eg, men allikevel hadde me bare sett ein brøkdel av markedet.

På lørdags morgon møtte me opp utanfor kyrkja i Cbba, kor det gjekk ein buss til leiren me skulle på. Vil tru bussen var eldre en 30 år, men den fungerte. I bussen fekk eg for fyrste gong helsa på damene frå Cbba som går i dei tre forskjellige kyrkjene misjonene har her. Fantastisk gjeng, og i tillegg kom det nokre damer frå kyrkja i Santa Cruz. Kjenner det er frykteleg frustrerande når eg ikkje kan snakka med dei. Har så lyst å bli kjent med dei, men eg må nok smøra meg med tålmod ei stund til. Alt eg kan er høflighetsfraser, og det er så vidt eg beherskar dei og... Litt dumt når eg veit at eg kan ha vore veldig uhøfleg utan å vite om det...

Då me kom fram så var det å finna rommet. Eg var litt nervøs for å havna med bare Bolivianarar, då eg ikkje beherska språket, men eg fekk alliert meg med Marit, så det gjekk veldig bra. Vi låg på 12 manns rom. 6 køysenger tett i tett og det gjekk veldig fint :-)

På formiddagen hadde Marit tale. Ho tala om at overfor Gud så er alle av lik verdi. Mange av damene i salen har kanskje høyrt frå dei var små at broren var meir verd, og etter dei gifta seg så har dei alltid trudd at mannen var meir verd. Mange av dei har utruleg lågt sjølvbilde, og kjenner seg veldig små. Temaet for helga var "Perlas preciosas" (Verdifulle perler) Trur det var eit veldig viktig tema. Dei fekk også ein del tilbakemeldinger på at det var det.

Etter det så var det leiker resten av dagen. Bolivianarane elskar og leike. Alle var med, frå dei eldste (ca 65-70)til dei yngste. Vi hadde landhockey, kor vi bruka puter som hockeykøller, vi hadde landhockey med vaskekoster som køller og ballong som ball. Me måtte skyte en liten ball mot mål etter at me hadde snurra oss rundt 10 ganger, me hadde ein slags volleyball med vannballonger og håndkle og avslutta med ein form for basket. Utrulig morsomt!!

På Søndagen fekk me besøk av pastoren i Jesus Maestro kyrkja, og han snakka om tjenester i Kyrkja. Satt og såg rundt meg og oppdaga at halve salen satt og sov. Damene har ein utrulig travel kvardag, så det er kanskje ikkje så merkeleg..

Me fekk veldig god mat på leiren, men me måtte ha med oss eigen tallerken, kopp og skei. Etterpå måtte me vaske opp (i kaldt vann) tallerkene og koppene i en balje som sto utenfor. En balje for tallerken og skei, og en for koppene. Eg må nok innrømme at eg åt litt fort slik at eg kom raskt ut til baljene for å vaske tallerkenen min.. vatnet var ikkje akkurat reint for dei siste som kom.. Men eg trur det fungerte fint, så slapp noen få av damene å bruke mye tid på oppvask når alle tok kvar sin...

Søndagen ble avsluttet med ein fest, der me kom til duk kledde bord og fine blomster. Når vi kom inn fekk alle utlevert eit kort. Det viste seg at på alle korta stod det eit nummer, og den som hadde det same nummeret som du, skulle du snakke med i 3 min. Eg hadde det same nummeret som ei som heite Lilian. Veit ikkje kor gammal ho var, men trur ho var på 20 talet ein plass. Etter på skulle me presentere kvarandre for dei andre damene. Kjente eg begynte og kaldsvette når dei sa det, men det var bare å hoppe i det. Trur eg klarte å presentere henne uten dei store brølerane gramatisk sett. Eg sa kva ho heite og kor hu budde og at ho hadde ei datter som heite Annelen. Var glad når det var over, men nå har eg altså snakket spansk offentlig for fyrste gong.. framskritt det og :-)



"Men Gud som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst."

Denne kan kun betales på Fredag....

Da var vi her igjen. Mye har skjedd siden sist. Mye av litt uvante ting. For det første; regningene på strøm, telefon og internett kan ikke som i Norge betales via nettbank. Vi møter personlig opp og betaler regningene på bestemte steder. Det tar tid, til tider svært lang tid. Jeg reiste ned til Sucre en Tirsdag ettermiddag for å betale vår første regning på strøm. Regningen var kommet kun kort tid før, og jeg regnet med at betjenten bak disken ville bli riktig så godt fornøyd med en kunde som var kjapp med å betale. I døren stod et par politibetjenter og "ønsket velkommen". Jeg stavret frem noe sånt som "pagar" "hier". Det første ordet er spansk og har noe med å betale å gjøre. Det andre ordet kom jeg plutselig på at var tysk, jeg innbiller meg iallefall det. Uansett, betjentene smilte og nikket overbærende til meg og pekte på en lang kø som jeg skulle stille meg i. Der stod jeg...., ca. en halv time. Det kom et "pling", og på en skjerm viste det at jeg skulle gå til kasse nummer 5. Jeg gikk til kassen, og skjøv lappen inn til konsulenten. Hun så på meg og sa noen ord på spansk. Jeg forstod ikke; trengte ikke å si at jeg ikke forstod heller, for det lyste sikkert av meg. Derfor begynte damen å si veldig mange ord på spansk. Da forstod jeg; "denne regningen kan kun betales på Fredag...." Sånn var det med den saken. Og hvis noen av dere tror at jeg var sur når jeg gikk ut fra kontoret, bare glem det. Jeg smilte. Ikke bare litt, faktisk veldig mye. (Fredag derpå ble regningen betalt, uten problemer).

Sist uke hadde vi besøk av Sverre Hovda. Han kom fra Juliaca og hadde 4 møter i menigheten vår ved SETELA. Vi var så heldige at vi fikk ha han i hus. Det var veldig kjekt. Det ble noen veldig bra møter. Noen av studentene ved SETELA deltok også på møtene, enten ved at de ledet eller vitnet. Begynner etterhvert å kunne forstå sånn noenlunde hva som blir sagt, men fikk også oversatt noe av andre misjonærer. For deg som leser dette og som ber, husk på disse studentene og familiene deres. Det er fantastisk kjekke folk som nå har vært nærmere 3 år på SETELA. Nå skal de reise tilbake til Ecuador, Peru og forskjellige steder i Bolivia. Mye som for oss er selvsagt er ikke det for de. Vi fikk høre om mange av de utfordringene som venter for noen av dem..., mulig jeg angrer på dette om en stund, men klarer ikke å dy meg. Mine "problemer" blir små. Samtidig er det så oppmuntrende å høre på disse vitnesbyrdene; at selv om mange ting er vanskelige så er de så klare på at disse vanskelighetene møter de ikke alene. Det er en som går foran og rydder vei!
Forøvrig hadde Kathrine og meg et vitnesbyrd en av kveldene, på norsk:-), oversatt av medmisjonær.

Det nærmer seg helg og Kathrine reiser til Cochabamba. Der skal hun og et par andre misjonærer være med på en slags kvinneweekend. Vi er glade for at vi etter såpass kort tid blir "dradd" inn i arbeidet. Dette er kvinner som Kathrine sannsynligvis kommer til å ha mye kontakt med gjennom arbeidet vi skal ha i Cochabamba. Et arbeid som vi forøvrig gleder oss veldig til å komme i gang med.

Jesaja 55,6: "Søk Herren mens han er å finne, kall på han den stund han er nær!"

Språk!

Nå er det helg, og det er litt godt å få to dager der ikke hodet blir sprengfullt med spansk gramatikk. 4 timer hver ukedag med kun meg og en lærer er ganske intenst. Kjenner det er litt frustrerende å lære et helt nytt språk. Du må jo tenke på tusen ting bare for å forme en setning... Gleder meg veldig til det kommer litt mer naturlig, noe jeg tviler på skjer noen gang akkurat nå... Hvem sa at spansk var enkelt????? ;-) Men jeg ser jo at det er helt nødvendig hvis vi i det hele tatt skal jobbe her nede, og egentlig er motivasjonen min veldig høy for å lære det. Det er bare av og til litt, ja... frustrerende når hjernen min ikke helt er på lag med lysten til å lære....

Var foresten på sykehuset idag. Spansklæreren min skal ha baby i januar, og hadde fått time til ultralyd midt i undervisningen min, så hun lurte på om jeg ville bli med. Greit å få litt praktisk spanskundervisning også, og ikke bare i klasserommet. Vi spaserte fra skolen og ned til sykehuset, og mens hun var inne i til undersøkelse, satt jeg å snakket spansk (dere leste riktig) med en mann på venterommet. Fantastisk følelse at jeg faktisk klarte å gjøre meg forstått. Har visst lært litt alikevel :-) Forøvrig så sto alt bra til med babyen. Hun fikk dessverre ikke vite om det ble gutt eller jente, for babyen lå slik til at de ikke klarte å se det.

I ettermiddag var jeg i kvinneforening i Bolivia for første gang. Vi var samlet i et klasserom på SETELA. Jeg strikka for harde livet på noen sokker. Må innrømme at det nok er 10 år siden sist jeg strikka sokker, men jeg fikk en enkel oppskrift så det gikk så noenlunde. Det var veldig koselig, men jeg forsto egentlig ingenting av det de snakka om. Anne Lise tolka litt for meg innimellom, så det hjalp. Kjente egentlig at jeg trivdes godt blandt damene, og jeg gleder meg til neste fredag når jeg igjen skal på kvinneforening. Håper jeg forstår litt mer da :-)

God helg!!

"Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet" 2. Kor 12. 9

Nye bekjentskaper

Da skulle det være tid for et nytt innlegg. For dere som lurer litt på hva hverdagen vår går i, så skal vi prøve å oppdatere litt før undertegnede forteller om helgens begivenheter.
Den første tiden skal Kathrine og meg først og fremt konsentrere oss om spanskundervisningen. Det vil si at vi ikke har noen andre spesifikke oppgaver de første månedene. Foruten dette deltar vi på møter i kirka, vi har misjonærtreff osv. Og så gjør vi oss kjent med land og kultur. Det innebærer utforsking av by, markeder, snakke med lokale folk (så godt det lar seg gjøre på foreløpig ganske så skral spansk), og prøve å få deltatt på forskjellige aktiviteter. Mye nytt og dertil mye spennende!

Så over til helgens begivenheter.
Ut på dagen Lørdag reiste vi på fjelltur sammen med noen andre misjonærer. Kjøreturen var ikke mer enn totalt ca. 60 km, men det føltes som om vi kjørte minst det dobbelte. Veiene er så som så, selv om de andre som var med, og som er rutinerte, mente standarden var riktig så bra sammenlignet med det som er tilfelle i regntiden. Målet for dagen var det høyeste punktet i umiddelbar nærhet til Sucre. Dvs. at vi havnet på ca. 3700 meter høyde. Ikke noe å snakke om forsåvidt, men for å sette ting litt i perspektiv, så er det tross alt ca. 3000 meter høyere enn toppen av skitrekket på Gilja. Vi fikk oppleve fantastisk natur. Mange bilder ble tatt. Skal prøve å få lastet opp et bilde slik at dere kan få se noe av utsikten. (Som nevnt tidligere er ikke linja veldig sprek, så det går temmelig tregt å få lagt ut bilde på bloggen).

Søndag morgen klokken 09.00 var det gudstjeneste i kirka. Selv om språket setter sine klare begrensninger på hva vi får med oss, så er det veldig kjekt å få være med sammen med alle de flotte menneskene fra Sør-Amerika. Vi går i kirka ved SETELA, her er folk fra bl.annet Equador og Peru, i tillegg til folk fra Bolivia. Stort å få være en del av dette fellesskapet. Det er enormt stort når den ene etter den andre har et såkalt "spesialnummer". Dvs. at de frimodig stiller seg opp og synger med hele seg om hva Jesus har gjort for de.

Etter møtet ble jeg (Alf Kåre) bedt med på fotballtrening Torsdager kl. 16.00.... Det var James som spurte. Dvs. han heter ikke James, fikk jeg vite etterpå. Det var ikke det at han ville fremstå med falskt navn, han ville bare gjøre det litt lettere for meg å forstå. En kjempefin type. Gleder meg til Torsdag, selv om fotballferdighetene for å si det forsiktig er så som så. Og skulle du være i tvil, det er noe med fotball og Sør-Amerika.

På ettermiddagen reiste vi og de andre misjonærene på tur til en hacienda. Her fikk vi ordnet middag. Ungene badet i svømmebasseng og hadde det helt topp med det. Et par konkurranser ble det også tid til. Også veien til haciendaen var interessant sett med norske øyne. Autovern og asfalt er det ikke snakk om her, selv om det var stupbratt en del steder langs veien.

Og så er vi kommet i gang med ny uke. I morgen er det misjonærtreff, det første for vår del. Dette er ukentlig og går på rundgang blant misjonærene. Gleder oss til det.


Rom. 8. 38-39: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus vår Herre.

På plass i Bolivia

Da er vi kommet godt på plass i Sucre. Vi kom oss først på nett nå i ettermiddag, så vi har ikke fått lagt inn noe før nå. En ting til før jeg fortsetter; internettoppkoblingen går via telefonledningen. Dvs. at det går veldig tregt. Bilder skal vi prøve å få lagt ut, men det tar så lang tid å få lastet opp så det legges ikke ut bilder akkurat nå iallefall. Og så det viktigste; når vi sitter på nettet er det ikke mulig å komme gjennom på telefonen. Vi skal forsøke å ikke være på nettet mellom kl. 15.00 til 16.00 lokal tid, dvs. mellom kl. 21.00 og 22.00 norsk tid, slik at det er mulig å komme gjennom på telefonen. Det har allerede vært noen som har ringt, og det har vært veldig kjekt!

Det har vært mange inntrykk de første dagene her i Sucre. Vi er kommet til en spennende by hvor vi får oppleve mange av aspektene ved Bolivia. Cochabamba som vi skal flytte til etter Jul er en mer vestlig preget by, så vi er blitt fortalt av Rune (lærer) at vi virkelig skal vite å sette pris på tiden vår her i Sucre. Jeg må si at jeg begynner å forstå hva han mener. Det er en mangfoldig by som har mye å vise fram. Veldig mye er flotte ting. Plaza`en er veldig fin. Rundt om er det flotte hvite bygninger, spennende markeder, god mat osv. Når det er sagt så opplever vi også at fattigdom kommer veldig nært på oss. Kanskje enda nærmere på kroppen enn det vi på forhånd hadde kommet på. Det er inntrykk som får en til å tenke og sette ting i perspektiv. Kontrasten til Norge blir stor.

Kathrine og meg begynte på språkskole nå på Mandag. 3 dager med spansk er nå gjennomført. Undervisningen er 1 til 1, så det er ikke rom for å stikke seg vekk. Det er krevende, men også veldig kjekt. For øyeblikket ser det nok ut som at Kathrine er hakket hvassere enn meg. Har hørt at de som er musikalske tar språk lettere enn andre...; men så var det dette med konkurranseinstikt da. Vi får nå se etterhvert:-)

Vi har fått et fint og godt hus å bo i. Huset ligger bare 150 meter fra den norske skolen (DNS), så det passer veldig godt for oss som har 3 barn der. Skal vi inn til sentrum av Sucre, så tar det ca. 10 minutt med bil, eller 20 minutter med microen (små busser). Microen er forøvrig veldig fascinerende, mange minner sitter allrede rimelig godt spikret fra turene vi har hatt til nå. Blant annet er det ikke noe tak på antall passasjerer, så en kommer tett på folk for å si det sånn. Det er kort og godt en opplevelse og jeg må si jeg liker det!

Dere får ta innlegget for det det er; en første smakebit på det vi har møtt i Bolivia de første dagene.

Takk til alle dere som ber for oss.

"Din trofaste kjærlighet kan aldri svikte, din barmhjertighet den kan aldri ta slutt. Den er ny hver en morgen, ny hver en morgen. Stor er din trofasthet, O Gud. Stor er din trofasthet"

Kathrine og Alf Kåre

1 dag igjen.

Nå er det under ett døgn igjen til avreise. 10 stk. kofferter er nettopp blitt bært ut i en skaphenger. 230 kg. med bøker, klær, sko, vannrenser osv. er blitt pakket med mer eller mindre forsiktighet. Enkelte kofferter er nok på randen til å revne, men vi får tro glidelåsene tåler trøkket fra innholdet!



Kjenner det er godt nå å få komme seg avgårde. De siste ukene har på mange måter vært ganske spesielle, men på en god måte. Sendefester (avskjedsfester) både på Nærbø og Gilja Bedehus og mange gode vennekvelder med grillmat, pizza og fantastisk Kinamat. Takk også til alle gode kolleger på arbeid. Takk for kjempefin avslutning med båttur og besøk på Flor og Fjære. Ikke alt er nevnt, ingenting er definitivt glemt av det som vi har blitt invitert på. Tusen takk til dere alle!



I morgen tidlig bærer det altså avsted. Reiseruten er som følger: Sola-London-Miami-La Paz-Sucre. Reisen kan nok bli lang for noen og enhver, men vi har et reisemål som vi gleder oss enormt å komme til. Gleder oss til å treffe de andre misjonærene og få starte på livet i Bolivia.

Så skal vi satse på å holde bloggen vår oppdatert med store og små inntrykk!



Vi vil gjerne takke deg som er med og ber for oss. Mange ting går opp og ned, men vi kjenner at stegene vi tar ikke blir tatt alene!



Ta med deg dette verset i dag fra Josva 1.9:

"Vær frimodig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd"

Misjonærinnvielse

Søndag 12. Juli ble vi innviet til misjonærer på Generalforsamlingen i Bergen, og det vil alltid være en merkedag for oss og barna.

Det ble en veldig fin opplevelse, og vi takker Gud for at vi får være utsendinger, og at vi får reise til Bolivia.

Takk for all omsorg og støtte som vi møtte. Og takk til alle dere som vil be for oss. Det betyr mye!!

Spesielt fint var det under forbønnshandlingen når mange kom opp på podiet. Det var en sterk opplevelse.

"Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud" 2. Tim. 5, 20-21