Denne kan kun betales på Fredag....

Da var vi her igjen. Mye har skjedd siden sist. Mye av litt uvante ting. For det første; regningene på strøm, telefon og internett kan ikke som i Norge betales via nettbank. Vi møter personlig opp og betaler regningene på bestemte steder. Det tar tid, til tider svært lang tid. Jeg reiste ned til Sucre en Tirsdag ettermiddag for å betale vår første regning på strøm. Regningen var kommet kun kort tid før, og jeg regnet med at betjenten bak disken ville bli riktig så godt fornøyd med en kunde som var kjapp med å betale. I døren stod et par politibetjenter og "ønsket velkommen". Jeg stavret frem noe sånt som "pagar" "hier". Det første ordet er spansk og har noe med å betale å gjøre. Det andre ordet kom jeg plutselig på at var tysk, jeg innbiller meg iallefall det. Uansett, betjentene smilte og nikket overbærende til meg og pekte på en lang kø som jeg skulle stille meg i. Der stod jeg...., ca. en halv time. Det kom et "pling", og på en skjerm viste det at jeg skulle gå til kasse nummer 5. Jeg gikk til kassen, og skjøv lappen inn til konsulenten. Hun så på meg og sa noen ord på spansk. Jeg forstod ikke; trengte ikke å si at jeg ikke forstod heller, for det lyste sikkert av meg. Derfor begynte damen å si veldig mange ord på spansk. Da forstod jeg; "denne regningen kan kun betales på Fredag...." Sånn var det med den saken. Og hvis noen av dere tror at jeg var sur når jeg gikk ut fra kontoret, bare glem det. Jeg smilte. Ikke bare litt, faktisk veldig mye. (Fredag derpå ble regningen betalt, uten problemer).

Sist uke hadde vi besøk av Sverre Hovda. Han kom fra Juliaca og hadde 4 møter i menigheten vår ved SETELA. Vi var så heldige at vi fikk ha han i hus. Det var veldig kjekt. Det ble noen veldig bra møter. Noen av studentene ved SETELA deltok også på møtene, enten ved at de ledet eller vitnet. Begynner etterhvert å kunne forstå sånn noenlunde hva som blir sagt, men fikk også oversatt noe av andre misjonærer. For deg som leser dette og som ber, husk på disse studentene og familiene deres. Det er fantastisk kjekke folk som nå har vært nærmere 3 år på SETELA. Nå skal de reise tilbake til Ecuador, Peru og forskjellige steder i Bolivia. Mye som for oss er selvsagt er ikke det for de. Vi fikk høre om mange av de utfordringene som venter for noen av dem..., mulig jeg angrer på dette om en stund, men klarer ikke å dy meg. Mine "problemer" blir små. Samtidig er det så oppmuntrende å høre på disse vitnesbyrdene; at selv om mange ting er vanskelige så er de så klare på at disse vanskelighetene møter de ikke alene. Det er en som går foran og rydder vei!
Forøvrig hadde Kathrine og meg et vitnesbyrd en av kveldene, på norsk:-), oversatt av medmisjonær.

Det nærmer seg helg og Kathrine reiser til Cochabamba. Der skal hun og et par andre misjonærer være med på en slags kvinneweekend. Vi er glade for at vi etter såpass kort tid blir "dradd" inn i arbeidet. Dette er kvinner som Kathrine sannsynligvis kommer til å ha mye kontakt med gjennom arbeidet vi skal ha i Cochabamba. Et arbeid som vi forøvrig gleder oss veldig til å komme i gang med.

Jesaja 55,6: "Søk Herren mens han er å finne, kall på han den stund han er nær!"